Ved en rundkjøring på Bryn fant vi nydelige vårruller

Vi sitter ved en rundkjøring i bydel Østensjø, nærmere bestemt utenfor Olsen på Bryn. Det gule huset byr på både konserter, quizkvelder og ikke minst, kinesiske og norske retter på menyen. Tradisjonelt har ikke dét vært ensbetydende med kvalitet, men her kan du bli positivt overrasket. I hvert fall til deler av menyen.

Lokalet er brunt og småslitent, men har sin sjarm. Her sitter gjerne foreldregrupper fra Østensjø og Skøyenåsen skole og drikker øl, det samme gjelder naboer i området.

Solen skinner, så vi setter oss utenfor, midt mellom Comfort Bryn og Christiania Rørleggerbedrift. Snart står iskalde øl på bordet og vi leser gjennom menyen. To forretter, syv hovedretter og to desserter. Her er det flest kinesiske retter, men også indrefilet og pepperbiff à la Olsen.

Vi holder oss til den kinesiske maten, og starter med vårruller. Her er kokken i sitt ess. Dårlige, bløte og/eller overfriterte vårruller med lite fyll er nesten standarden i Oslo, men Olsen er et unntak. Vårrullene er knasende sprø og glovarme, fylt med rause mengder kjøtt og grønnsaker.

Det blir en del dobbeldipping i den søte chilisausen. Livet er riktig så bra hos Olsen.

Det kinesiske kjøkken består av mange ulike regioner med forskjellige råvarer og teknikker. Bredden er enorm. Mange nordmenn forbinder kinesisk mat med biff chopsuey (som egentlig er mer kinesisk-amerikansk enn kinesisk), vårruller og retter fra Sichuan og det kantonesiske kjøkken.

Hos Olsen er inspirasjonen hentet fra litt forskjellige steder, og kvaliteten er jevnt over bra. Aller best er en nokså spicy kylling gong bao, en klassiker i det sichuanske kjøkkenet. Den har det meste. Saftig kylling, minimais, squash, paprika og purreløk i en klebrig saus.

Balansen mellom det søte, salte og syrlige er fin. Grønnsakene har passe bitt, risen er varm og luftig og det er godt med masse sprø cashewnøtter på toppen. 249 kroner for dette er en bra pris.

Anden er den tredje retten som innfrir denne kvelden. Kjøttet kunne vært hakket saftigere, men smaken er god. Skinnet er sprøtt, mens grønnsakene er mange av de samme som vi fikk il gong bao. Hoisinsausen er ikke for søt, men nokså fyldig og god.

Det er flere ting som bidrar til å heve dette måltidet. Vi får nye tallerkener før hovedrettene, og de er glovarme – også i lang tid etter at maten er servert. Servitørene er hyggelige og tilstedeværende og kommer også med vintips til maten.

Inne ved baren står et vinskap hvor alle viner og priser er skrevet på døren. Vi går for Nibiru Kamptal Schonberg Riesling fra Østerrike. Den koster knapt tre ganger så mye som på Vinmonopolet, og er en syrerik og noe fyldig hvitvin.

De neste kinesiske rettene er greie, men kjedeligere enn de to første. En rett med scampi og brokkoli i hvitløkssaus burde smakt mer av hvitløk. Både scampien og brokkolien er faste i fisken og gir fin tyggemotstand, men er fort glemt.

Det samme gjelder den innbakte svinefileten i en sursøt saus. Her burde kjøttet vært saftigere og bitne sprøere. Nå blir det for bløtt.

Da er klassikeren biff chopsuey bedre. Biffen er nokså mør, grønnsakene passe harde, og den tykke sausen har en markant smak av soya. En stor og raus porsjon til 239 kroner.

Vi må selvsagt avslutte med fritert banan med is. Her leverer kjøkkenet skikkelig sprøstekt, glovarm banan med en kule vaniljeis til. Akkurat det man vil ha på en kinesisk restaurant.

Olsen på Bryn er en rimelig nabolagsrestaurant som byr på store porsjoner og god service.