Hva får du hvis du tar en dose «Die Hard», blander i en dæsj «Mission Impossible», tilsetter litt Alf Prøysen og avslutter med en porsjon «Home Alone»?
Da sitter du igjen med regissør Henrik Martin Dahlsbakkens sjarmerende juleeventyr for både store og små.
«Hvis ingen går i fella», inspirert av Prøysens «Musevisa», er en forfriskende og actionfylt film skapt med et bankende hjerte. Dahlsbakken er selvlært og har laget film i alle sjangere – fra drama til skrekk. Her trår han til og leverer en av sine beste filmer.
Eventyret starter med en musefamilie som rydder til jul i et forlatt hus. En dag flytter fire mennesker inn i huset. Skrekk og gru for musefamilien! De nye beboerne skal feire jul i tantens forlatte villa. Faren (Pål Sverre Hagen) er ikke overbevist om at det er en god idé. Han får rett.
Kreative mus
Musefamilien går bokstavelig talt til angrep. Pianoet spiller av seg selv, strømmen går av og på, og melet fyker veggimellom. Og hva du nå enn gjør når du kommer ut av kinosalen: Ikke putt polkagriser i brødristeren!
Musene er svært oppfinnsomme i sine forsøk på å få familien ut. I en ko-ko sekvens fyker datteren, spilt av herlige Flo Fagerli, ut vinduet bundet til en stol før hun kan hyle «yippee-ki-yay». Slike spinnville innslag gjør «Hvis ingen går i fella» til en av årets morsomste norske filmer.
Dahlsbakken har stjålet fra de beste, men han har gjort de actionfylte innslagene til sine egne. Han makter også kunsten å appellere like mye til meg som voksen som til barna. Jeg kan humre godt over alle de festlige filmreferansene. Ungene kan le av vill og gal slapstickhumor. Dermed kan hele familien hygge seg på kino.
Styrer unna sentimentalitetsfellen
Regissøren oser av fortelleroverskudd i en film med få dødpunkter. Jeg fryktet at traileren hadde avslørt de beste scenene, men filmen holder overraskende godt helt til jul – selv uten et komplisert plott og dype karakterer.
Flo Fagerli får gjennomgå, men det går bra til slutt. Foto: Fantefilm
Jon Øigarden er morsom i rollen som musefanger. Foto: Fantefilm
Vegard Strand Eide er herlig som sønnen som nekter å tro at mus og mennesker ikke kan bo i samme hus. Foto: Fantefilm
Det blir komplett julekaos for familien: Flo Fagerli, Pål Sverre Hagen, Sara Khorami og Vegard Strand. Foto: Fantefilm
Han får god hjelp av animasjonsselskapet Expanse. Alle de fire musene har både personlighet og sjarm. Solide stemmeskuespillere gir dem også liv på en fin måte. Spesialeffektene er gode. Når musene beveger seg og snakker, er det sømløst og elegant. I noen sekvenser ser musepelsen litt kunstig ut – hår og pels er notorisk vanskelig å animere realistisk.
Det er bare små detaljer i et juleeventyr som er umulig å mislike. Filmen har en uhøytidelig tone og unngår sentimentalitetsfellen. Dahlsbakken legger vekt på det som er moro, men mister ikke julestemningen av syne. Han viser at norsk familieunderholdning kan være både leken og profesjonell – uten å miste sjel.
