Nydelig mat i garasjen

And à l’orange, piggvar au beurre rouge, poussin, spätzle, ouefs en meurette og boudin noir: Den middelmådige franskkunnskaper fra videregående må tas i bruk når vi leser gjennom menyen hos Grotto.

De startet opp som en vinbar i en gammel garasje fra 1920 og ble gjenfødt som en «bistro og cave» i 2023. Senere har de utvidet lokalet, fått på plass en sjømatbar og er blitt en populær destinasjon på St. Hanshaugen.

Grotto er et innbydende spisested i lyse farger. Her er det store vinduer og god stemning. Vi får bord helt innerst og skviser oss inn mellom hvite duker og murvegger. Vann kommer raskt i glassene mens vi leser gjennom den fristende vin- og matmenyen.

Mange brasserier og bistroer i Oslo byr på flere av de samme rettene, men Grotto skiller seg ut. Kanin er tatt av menyen, men man får fortsatt blodpølse, koljerillettes, chipolatas og purrevinaigrette med blåmuggost.

Vi begynner med et pang! Champagne fylles i glassene. Vi slipper inn Julien Prélat Chantemerle blanc de noir 2022 med en deilig duft av gjærbakst, sitrus, epler og fersken.

Den glir pent sammen med kjøttfulle østers og ... pølser! Servitøren er kjapp på pletten for å fortelle om «teknikken». Først slurpe i seg østersen, så, akkurat når du har svelget den ned, tar du en god jafs av pølsen.

Det funker aldeles utmerket. Smaken av sjø og sødme blir kjapt tilført salt fra den lille chipolataen, laget av Annies Pølsemakeri.

En ting som ikke er så utmerket hos Grotto, er vinprisene. De har én rosévin under 1000 kroner, men ellers koster det meste mellom 1500 og 3000 kroner.

Påslaget er ikke så ille sammenlignet med hva man betaler for de samme vinene på Vinmonopolet, men det er synd at en nabolagsbistro ikke tilbyr flere rimelige viner.

Hva med å for eksempel legge til en rekke billige muscadeter fra Loire på menyen? De kunne kostet mellom 600 og 800 kroner for en flaske. Nå blir en kveld på Grotto fort nokså kostbar.

Vi fortsetter spisingen med to forretter og én rett fra sjømatbaren.

Provençalsk sjømatsalat ser fristende ut og smaker nydelig. Store, franske blåskjell, blekksprut og knivskjell sørger for sødme og nøttetoner til en frisk og syrlig salat. Dette er et bra kjøp til 185 kroner.

Det samme gjelder den franske klassikeren purre-vinaigrette. Søtlige og milde løktoner kommer fra purren, men det blir hakket for mye sødme sammen med alle de store rosinene, selv med den salte og milde osten Fourme d’Ambert på toppen.

Et glass med Meyer-Fonnè Riesling Grand Cru Kaefferkopf 2022 fra Alsace er gull til retten. Den er fet, frisk og krydret og passer perfekt til den kremete blåmuggosten.

Et av kveldens høydepunkter er oeufs en meurette – nok en klassiker fra det franske kjøkken.

En dyp rødvinssaus er fylt med kraftige og møre biter av oksehale, sopp og bacon. Oppå dette ligger et posjert egg som vi rører inn i blandingen. Den milde og smøraktige eggeplommen blander seg fint med de andre smakene. En minnerik rett fra Burgund / St. Hanshaugen.

Servicen er hyggelig og tilstedeværende, men det hadde vært stas om de kunne gjort menyen mer brukervennlig med vinanbefalinger til de ulike rettene. Vi drar på med en frisk og fyldig Xavier Gerard Cote-Rotie 2022 fra Rhône til våre tre hovedretter.

Peppersausen til biffen er avhengighetsskapende. Det serveres så mange tamme, vandige versjoner av denne litt «glemte» sausen på ulike Oslo-restauranter, men her er den spiss og kraftfull.

Biffen er dessuten av nydelig kvalitet. Filet mignon, den fremste delen av indrefileten, er flott stekt og godt krydret.

Hovedretten koster 595 kroner, men kommer uten tilbehør. Servitøren anbefaler en bra, frisk grønn salat og syndig god potetpuré til. Kombinasjonen gjør at prisen på retten hopper opp til 830 kroner.

Lam haché er en populær rett på franske bistroer. Det ser nesten ut som en biff, men er i virkeligheten stekt lammekjøttdeig. Nesten som en stor karbonade. Den er saftig og har fin lammesmak. Her er mer sødmefulle rosiner, sprø pinjekjerner, løk og et hav med finkuttet gressløk. Det er gøy med et avlangt, sprøtt og sursøtt radicchioblad på toppen.

En vellykket og smakfull hovedrett.

Det samme gjelder den unge kyllingen som serveres med tykk og god aioli til. Skinnet på kyllingen er sprøtt og salt og det lyse kjøttet saftig og deilig. Enkelt og velgjort fra kjøkkenet, slik det skal være på en bistro.

Ost må også til på et fransk spisested. De har ikke like heftig utvalg som hos Le Benjamin på Løkka, men tre utsøkte biter ligger på fatet.

En kremete, syrlig og frisk Camembert glir først inn i gapet, etterfulgt av en 24 måneder lagret Comté med smørete stil, lett sødme og pent nøttepreg. Siste bit er en Roquefort Charles, en fyldig og fruktig blåmuggost med fin sødme.

Vi avslutter med deilige desserter. Pistasjiskremen er nydelig! Man kunne nesten dratt på Grotto bare for denne. Isen er kremet med fin nøttesmak og deilig, søt italiensk marengs på toppen.

Det er gøy at Grotto fortsatt holder et så høyt nivå, selv med fulle hus og utvidet lokale. De har en spennende meny og virker som en bra sammensveiset flokk av kokker og servitører – i et av Oslos mest stemningsfulle lokaler.