Dette er tanken bak servitørenes antrekk

Hvit skjorte og svart bukse var lenge standarden. I dag finner man alle mulige slags bekledninger blant byens servitører: fra totalt uformelt til skreddersydd design. Klærne bidrar til å bygge restaurantenes merkevare.

Vi dro til fire restauranter i Oslo der uniformen spiller en stor rolle.

Det er ikke lenge siden Trondheims stjernerestaurant Credo åpnet på Solli plass. På kort tid har de markert seg som en av restaurantene i toppsjiktet i hovedstaden.

Her er stilen nordisk minimalistisk, med eikedetaljer og til og med et helt bjørketre som bord i lokalet.

For å lage de ansattes antrekk i samme stil innledet stedet et samarbeid med klesmerket 1313 Selah. Det er designertrioen Duy Ngo, Erik Spanne og Tomás Silva som står bak.

Klærne er sydd spesielt for restauranten. Duy Ngo forteller om tanken bak:

– Vi ville lage noe med sterk designidentitet, samtidig som det var tidløst.

Klærne løfter den nordiske minimalismen.

– Vi har vært opptatt av å bruke minst mulig søm. Klærne er laget for å passe alle mulige mennesker, sier han.

De ansatte får de samme klærne, uavhengig av kjønn og rolle. Grepet er Japan-inspirert.

– Kvaliteten på kokkenes tøy er tilpasset at de skal tåle mye mer. Inspirasjonen kom fra japanske arbeidsuniformer, som tradisjonelt er laget slik at klærne skal være slitesterke, sier han.

I fjor høst åpnet Tabuno dørene i Bjørvika, med visjonen «Manila møter Molde». I både maten og stilen forenes filippinsk og norsk kultur.

Selma Stafford er daglig leder og driver restauranten sammen med kokk Ivy Tabuno Solheim.

Hun forteller at også servitørenes antrekk bærer preg av Filippinene. Her er det matchende svarte kjoler og kimonoer fra ByTimo som gjelder. Herreuniformen er fra T-Michael.

– Vi ville ha elementer av tradisjonell filippinsk stil, sier Stafford.

Filippinene har tidligere vært en spansk koloni. Ifølge Stafford kan de tradisjonelle filippinske antrekkene minne om spanske flamencoantrekk.

Det er mange feminine detaljer, som blonder og

volanger

, og kjolene har et romantisk preg.

– Vi jobber aktivt med å åpne for et feminint miljø i restaurantverdenen, som jo fortsatt er veldig mannsdominert. Med uniformene vil vi utfordre hva det vil si å drive restaurant i dag. Dette stedet drives av damer og nesten bare kvinnelige servitører, forteller hun.

Antrekket kan smitte over på jobbutførelsen:

– Det er veldig deilig å ta på meg noe som jeg kunne gått med på fritiden. Hvis du ikke er glad i det du går med, tror jeg det kan smitte litt over i hvordan du gjør jobben, sier hun.

Siden 1991 har Brasserie France foret Oslos befolkning med klassisk fransk mat. Parallelle skinnsofaer, hvite duker og god takhøyde møter oss i lokalene i Øvre Slottsgate.

– Vi ønsker at gjestene skal føle at de er i Frankrike når de kommer til oss. Servitørenes antrekk er en del av dette. Vi bruker klassiske franske servitøruniformer, sier medeier Knut Wesenberg.

I løpet av årene har de utdannet 200 kokker og servitører. Det er viktig for dem å synliggjøre yrkesfagene:

– Vi vil synliggjøre faget vårt. Jeg tror ikke det er mange som vet at det kreves fire års utdannelse for å bli faglært servitør.

Dette vises i klærne. Her har de nemlig fire ulike uniformer, og de viser servitørenes rolle og erfaring.

Skolelevene har en klassisk hvit uniform med rødt forkle. Lærlingene bruker hvite skjorter og svarte vester som har grønn farge på ryggen.

De faglærte har svart rygg, en «F» som pin på brystet og sløyfe i halsen.

Den fjerde uniformen brukes av hovmesterne. Her er det rød rygg som gjelder, markert med

maître d’hotell

på ryggen og et slips som signaliserer at du er leder. De kvinnelige lederne har en ren, sort klassisk drakt.

– De ulike fargene på ryggen er litt som ulike belter i taekwondo. Det er ekstra motiverende å stige i gradene når du i tillegg kan bytte uniform, sier han.

Wesenberg har flere tanker om hva uniformene betyr:

– Med en gang du tar på deg uniformen, får du en stoltere holdning. Uniformene våre skal fortelle at nå er du på jobb i en håndverksbedrift, rett og slett.

På toppen av femstjernershotellet Sommerro ligger det de selv beskriver som «Sommerros krone på verket». Tak Oslo er en nordisk-japansk restaurant og bar. Her går de ansatte i kjoler – også fra blomsterkjolekongene ByTimo.

Men kjolen er ikke unik for Tak Oslo. På hele huset kan man skimte de blomstrete kjolene. Ansatte med alle mulige arbeidsoppgaver går i slike kjoler.

Felles for dem er at de jobber eksponert for gjestene.

– Uniformene skal gi følelsen av en imøtekommende atmosfære, sier Elise Merckoll Middelthon, PR-ansvarlig ved Sommerro.

Kjolene er en viktig del av hotellets identitet:

– De skal gjenspeile den gjennomgående oppmerksomheten på detaljer som preger hele opplevelsen hos oss, sier hun.