Hvit skjorte og svart bukse var lenge standarden. I dag finner man alle mulige slags bekledninger blant byens servitører: fra totalt uformelt til skreddersydd design. Klærne bidrar til å bygge restaurantenes merkevare.
Vi dro til fire restauranter i Oslo der uniformen spiller en stor rolle.
– Servitørene skal bære uniformen, ikke motsatt
Det er ikke lenge siden Trondheims stjernerestaurant Credo åpnet på Solli plass. På kort tid har de markert seg som en av restaurantene i toppsjiktet i hovedstaden.
Her er stilen nordisk minimalistisk, med eikedetaljer og til og med et helt bjørketre som bord i lokalet.
For å lage de ansattes antrekk i samme stil innledet stedet et samarbeid med klesmerket 1313 Selah. Det er designertrioen Duy Ngo, Erik Spanne og Tomás Silva som står bak.
Designer Duy Ngo forteller at klærne er inspirert av både nordisk og japansk minimalisme. Foto: Øyvind Tveter
Klærne er sydd spesielt for restauranten. Duy Ngo forteller om tanken bak:
– Vi ville lage noe med sterk designidentitet, samtidig som det var tidløst.
Servitør Matthieu Launay i uniformen: – Fargen svart forsterker det tidløse, sier Ngo. Foto: Øyvind Tveter
Klærne løfter den nordiske minimalismen.
– Vi har vært opptatt av å bruke minst mulig søm. Klærne er laget for å passe alle mulige mennesker, sier han.
Goff Nurod i kokkeuniformen. Foto: Øyvind Tveter
De ansatte får de samme klærne, uavhengig av kjønn og rolle. Grepet er Japan-inspirert.
– Kvaliteten på kokkenes tøy er tilpasset at de skal tåle mye mer. Inspirasjonen kom fra japanske arbeidsuniformer, som tradisjonelt er laget slik at klærne skal være slitesterke, sier han.
– Funksjonalitet er noe av det viktigste, sier Ngo.
– Og selvfølgelig at det skal være komfortabelt.
– Det er servitøren som skal bære uniformen, ikke uniformen som skal bære servitøren.
– Viktig å leke med de faste rammene
I fjor høst åpnet Tabuno dørene i Bjørvika, med visjonen «Manila møter Molde». I både maten og stilen forenes filippinsk og norsk kultur.
Selma Stafford er daglig leder og driver restauranten sammen med kokk Ivy Tabuno Solheim.
Hun forteller at også servitørenes antrekk bærer preg av Filippinene. Her er det matchende svarte kjoler og kimonoer fra ByTimo som gjelder. Herreuniformen er fra T-Michael.
– Vi ville ha elementer av tradisjonell filippinsk stil, sier Stafford.
Mina Andrea Winge, servitør på Tabuno. Her i hverdagskjolen. Foto: Øyvind Tveter
Filippinene har tidligere vært en spansk koloni. Ifølge Stafford kan de tradisjonelle filippinske antrekkene minne om spanske flamencoantrekk.
Det er mange feminine detaljer, som blonder og
, og kjolene har et romantisk preg.
– Vi jobber aktivt med å åpne for et feminint miljø i restaurantverdenen, som jo fortsatt er veldig mannsdominert. Med uniformene vil vi utfordre hva det vil si å drive restaurant i dag. Dette stedet drives av damer og nesten bare kvinnelige servitører, forteller hun.
– Det er viktig å minne folk på at man kan være seriøs og feminin samtidig, sier Stafford.
– Det er åpenbart, men iblant virker det som et nullsumspill, fortsetter hun.
De svarte kjolene brukes i hverdagen, og kimonoen brukes i helgen.
– Det er viktig å leke litt med de faste rammene, sier Stafford.
Antrekket kan smitte over på jobbutførelsen:
– Det er veldig deilig å ta på meg noe som jeg kunne gått med på fritiden. Hvis du ikke er glad i det du går med, tror jeg det kan smitte litt over i hvordan du gjør jobben, sier hun.
– Vi vil synliggjøre faget vårt
Siden 1991 har Brasserie France foret Oslos befolkning med klassisk fransk mat. Parallelle skinnsofaer, hvite duker og god takhøyde møter oss i lokalene i Øvre Slottsgate.
– Vi ønsker at gjestene skal føle at de er i Frankrike når de kommer til oss. Servitørenes antrekk er en del av dette. Vi bruker klassiske franske servitøruniformer, sier medeier Knut Wesenberg.
Medeier og hovmester Knut Wesenberg har drevet Brassiere France i 25 år. Foto: Øyvind Tveter
I løpet av årene har de utdannet 200 kokker og servitører. Det er viktig for dem å synliggjøre yrkesfagene:
– Vi vil synliggjøre faget vårt. Jeg tror ikke det er mange som vet at det kreves fire års utdannelse for å bli faglært servitør.
Dette vises i klærne. Her har de nemlig fire ulike uniformer, og de viser servitørenes rolle og erfaring.
Lærling Mathea Josefine Berntsen med grønn rygg. Foto: Øyvind Tveter
Skolelevene har en klassisk hvit uniform med rødt forkle. Lærlingene bruker hvite skjorter og svarte vester som har grønn farge på ryggen.
De faglærte har svart rygg, en «F» som pin på brystet og sløyfe i halsen.
Faglært servitør Ole Johan Kokkin: F står for faglært, og drueklasen for sommelier. Foto: Øyvind Tveter
Den fjerde uniformen brukes av hovmesterne. Her er det rød rygg som gjelder, markert med
på ryggen og et slips som signaliserer at du er leder. De kvinnelige lederne har en ren, sort klassisk drakt.
– De ulike fargene på ryggen er litt som ulike belter i taekwondo. Det er ekstra motiverende å stige i gradene når du i tillegg kan bytte uniform, sier han.
Faglært servitør Ole Johan Kokkin. Foto: Øyvind Tveter
Wesenberg har flere tanker om hva uniformene betyr:
– Med en gang du tar på deg uniformen, får du en stoltere holdning. Uniformene våre skal fortelle at nå er du på jobb i en håndverksbedrift, rett og slett.
Blomsterbonanza på Sommerro
På toppen av femstjernershotellet Sommerro ligger det de selv beskriver som «Sommerros krone på verket». Tak Oslo er en nordisk-japansk restaurant og bar. Her går de ansatte i kjoler – også fra blomsterkjolekongene ByTimo.
Nora Eftedal, arrangement-og møteansvarlig på Sommerro, går med kjole fra ByTimo. Foto: Øyvind Tveter
Men kjolen er ikke unik for Tak Oslo. På hele huset kan man skimte de blomstrete kjolene. Ansatte med alle mulige arbeidsoppgaver går i slike kjoler.
Felles for dem er at de jobber eksponert for gjestene.
– Uniformene skal gi følelsen av en imøtekommende atmosfære, sier Elise Merckoll Middelthon, PR-ansvarlig ved Sommerro.
Kjolene er en viktig del av hotellets identitet:
– De skal gjenspeile den gjennomgående oppmerksomheten på detaljer som preger hele opplevelsen hos oss, sier hun.