Lulu byr på dyre og gode småbiter

– Ja, Arnold Schwarzenegger sitter fortsatt på den sammen hesten i bar overkropp. Det har ikke skjedd så mye med interiøret etter at vi var her sist, sier spisefølget.

Det er to og et halvt år siden vi besøkte Lulu forrige gang, som ligger fint plassert rett ved Youngstorget.

Lulu er en enkelt innredet restaurant med bambustak og et stort åpent kjøkken man kan sette seg rundt. Der står en kokk vi kjenner igjen fra forrige besøk, og maten er en salig blanding fra Japan via Sørøst-Asia og Sør-Amerika.

Du får ingen meny her. Servitøren opplyser isteden om at dette er en omakaserestaurant, og at kokken skal ta oss med på en spennende kulinarisk reise.

Drikkemeny har de, og et godt tips er å bruke tid på denne. De har mange spennende naturviner, masse sake og en servitør med kunnskap om det meste. Han er kjapt ute med en glimrende flaske Ratzenberger Steeger St. Jost Grosses Gewächs fra Mittelrhein i Tyskland, som passer som hånd i hanske til de første rettene.

Først ut er en av kveldens beste retter, nydelige biter av hamachi, også kalt kingfish eller yellowtail, på toppen av en agurksalat og dressing laget på ingefær og trøffel. Det ser lekkert ut, lukter mye av trøffel, som også er revet over, og vi kjenner godt alle smakene. Her er sødme, masse syre og salt, samt noe chili i sausen som slår inn i etterkant.

Deretter kommer rettene kjapt. Lettsaltet skrei ser innbydende ut, men her forsvinner fiskesmaken i lime- og chilimarinade (tigermelk). Vi kjenner også noen biter med rødløk, mens vinaigretten laget på eple og grønn papaya holder seg i bakgrunnen.

Det samme gjelder for neste servering. Her får vi en tostada toppet med en blanding av hjertesalat, tunfisk og en ansjosbasert dressing med parmesan. På toppen ligger tørket steinsopp og ramsløk, men den sprø tostadaen stjeler for mye av smaksbildet.

Blinis toppet med en blanding av hamachi, abbor og krabbe, smaker fortryllende. Her er med syltet kål og en raus mengde kalix løyrom. En svensk munnfull med smak av sjø som popper inni munnen, der fiskesmaken kommer i etterkant. Krabben forsvinner derimot i de andre råvarene.

Lulu treffer godt mellom stengene med sin neste bit, en slags nigirivariant, med ris vendt i eddik og egg, toppet med røkt og flambert ål, edamamekrem, tapiokaperler og vårløk. Her spiller ålen sentral midtbane og får med seg både risen og eggesmaken på finspillet.

Edamamekremen er overraskende mild, men her trer alle smakene fint frem. 95 kroner føles likevel nokså stivt for munnfullen.

Det er ikke mye folk i lokalet, nokså høy bakgrunnsmusikk og ikke alltid like lett å høre hva servitøren sier. Her er de fleste gjestene mellom 25 og 50 år.

Neste rett havner definitivt på pallen. En bolle er fylt med hummersuppe og et stort kamskjell. Muslingen er toppet med rekepaste og grønn mango oppå.

Det sødmefulle kamskjellet er nydelig varmebehandlet, og her drikker vi den smaksrike suppen rett fra bollen. En nydelig rett. Lulu serverer for det meste fisk- og skalldyrretter og det er et lurt valg.

Den entusiastiske servitører heller i mer vin og serverer deretter kveitekjaker. Her kommer fiskesmaken fint frem, kombinert med sødmefull teriyakisaus, mild chilimajones, gressløk og kimchipulver på toppen.

Deretter går vi over til kjøtt og kveldens kjedeligste rett.

Fra mange retter med et stort antall ulike ingredienser, får vi nå kyllingsatay med peanøttsaus. En nokså enkel rett, og kyllingen kunne vært hakket mer saftig. Lulu har kun spisepinner til rettene, men burde kanskje hatt med en skje. I flere av rettene blir mye av sausen liggende igjen, som i den siste velsmakende kjøttretten denne kvelden.

Saftige biter ibericokjøtt bader i en nydelig peppersaus. Her gjør kjøkkenet alt riktig. De har med noen biter pac choy, en kinakålvariant, som også har en fin peppersmak. Myke kjøttbiter blandes med sprø kål og herlig saus og gjør dette til en av kveldens høydepunkter.

Avslutningsvis får vi et glass med Mori no Kura Sisho Umeshu, en fruktig og frisk sake med mye smak av plommer. Den passer godt til den søte avslutningen med semifreddo, yuzuis, ristede nøtter, honning og sitron. En kald og passe søt avrunding på et bra måltid, men 950 kroner for ti biter er i stiveste laget. Bitene har gått opp 20 kroner pr. stykk på to år.