De brune pubene du må vite om i Trondheim

Vi starter der det ikke levnes noen tvil. Innenfor dørene på lille Bobby’s slår det brune, smale inventaret mot oss. Den herlige, velkomne varmen får oss til å senke skuldrene. Her kan vi gå sikkert i land, som en sjømann som ikke har kjent fast grunn på mange år.

– Tre lennart, takk!

Den unike pærelikør-drinken (med 7Up!) slenges opp på bordet i folkelige melkeglass med hvert sitt sugerør. Den har reist mange mil fra Sverige, men en lennart kan likevel kalles en trønderklassiker. Det sier de i hvert fall her på Bobby’s.

Samme sted resonnerer de seg også frem til at Bobby’s er en av Trondheims eneste gjenværende brune barer. Noen karslige Dahls senere blir det hakket mer bastant, og vi får høre dette:

Det finnes egentlig bare én brun bar i Trondheim, og det er her.

Hva med puben med det legendariske skiltet? #Brun pub? Etter vårt skjønn må også den være helt i toppsjiktet av Trondheims bruneste barer. Du kommer ikke utenom Daniel! Den har vært her i mange herrens år med den mørkebrune pubens aller fremste kjennetegn: persienner. Her kan du komme tidlig som sent, og slippe at storsamfunnet titter inn vinduet for å dømme ditt ærlige ønske om en Dahls som seiler ned den brune bardisken.

Når det er sagt, har de pusset opp de siste årene. Det gir en merkelig følelse. Det er høyt under taket og egentlig nesten litt pent, som om en brun bar har flyttet inn på en flyplass (ment i aller, aller beste mening).

Gir stedet tysk veikrofølelse også? Er det ikke litt som om du sitter og venter på at bilen din skal bli fikset? Og hvorfor er det et vesttysk flagg på et av bordene?

Det kan du spørre legenden bak baren om. Det er lett å ta ham for å være Daniel. Han er ikke det, men ... på mange måter er han jo det likevel, med sin lekre hvite Daniel Pub-skjorte, slips og lille hestehale.

En sann institusjon! Kafé Larsen har eksistert i Trondheim i 86 år. 16 av disse har vært nede i Fjordgata, hvor den dag inn og dag ut har ligget som stedet du alltid kan stole på (med unntak av den gangen Rinnanbanden holdt til her, visstnok!).

Dessuten har de en intimscene hvor de utroligste ting har hendt. Det sitter mang en mann og kvinne i baren som kan fortelle deg om det. Ta motet til deg. Spør dem!

Her har du en bar som er 100 prosent sikker i sin egen kropp, for å si det på den måten. Grå Bar er bare Grå Bar, den gjør som den vil, og det kommer alltid til å fungere. Er det et slags lite konferanserom bak baren? Er det lydisolering på 1/40-del av taket? Står stolene hulter til bulter?

Det er som å være inne på en danskebåt som har rømt fra ruten si for mange, mange år siden. Men den rømte heldigvis med det beste klientellet fanget i baren!

Det verserer rykter om en mann som har vært ubeseiret på No 13s sagnomsuste biljardbord i snart 13 år, men bartenderen, som kjenner alle her, avviser det blankt. Det er selvfølgelig skuffende, men det betyr at du selv kan bli den personen! Her flyr biljardkulene på ruten og knuser glasset fra tid til annen, men utover det er det ganske lite farlig. Bare veldig hyggelig. Anbefales!

En brun pub, kraftig dynket i rockeestetikk! Det er bare å nyte. Her er det uironisk heltedyrkelse i 180 kilometer i timen, med løpende bildefremvisning av band etter band. Du får alt fra Thin Lizzy til Linkin Park! Ikke minst er det også innviet et helt eget Lemmy-rom.

Er du heldig, kommer du på en kveld hvor det sitter fem-seks svartkledde, velbygde menn som sitter i kroken og trommer i takt med låten som dundrer over anlegget. Er det «The Number of the Beast» vi hører? Ja, det er det.

Du går kanskje inn med respekt for deg selv, men du kommer ut uten. Det er det en røff, skitten og jæææævlig billig bule gjør med deg.

Kommer du på riktig tidspunkt (SENT), er det lett å føle at alle er fullere enn deg i denne kaotiske smeltedigelen av en bar. Da er det fort gjort å gjøre det idiotiske, men også legendariske valget: bestille en Hiroshima!

SNAKKES!

Det er lett å tenke at Fru Lundgreen er en liten rockebule, men så kommer du inn litt påseilet, og de lange irrgangene innover i lokalet føles endeløse. Bekjente og ukjente popper opp overalt, og du aner ikke hvor de kommer fra! Det er mye som er likt med Bar Circus, men her er det et hakk dyrere og derfor et hakk mer kulturelt og voksent publikum. Mange bra konserter også!

Noen prøvde å brenne ned Kieglekroa i 2014! Det er utrolig at meningene kan være så delte om dette sjelfulle, forfalne trehuset og alt det som bor der inne. Hva er det å mislike? To gode brune etasjer, slagere på anlegget, overraskende mange folk på date og mange, mange spill (om samtalen går i stå, daten er klein og du må fylle tiden).

En av Trondheims fremste fotballpuber! Et helt riktig valg om du bare trenger en ujålete pint, vil høre noen engelske arbeiderklassegloser fly over hodet på deg og glane på idiotboksen.

Tre Små Kinesere udødeliggjorde Café 3B med låten «Café Yé Yé» i 1991. Allerede da var det et fast vannhull for tørstige kameler på den trønderske utelivssavannen! Det er det fortsatt!

På dagtid er det nesten staselig her, men på nattetid forvandles det ofte til en folkelig og yrende storstue – der rølp blandes med britisk pub-eleganse! Fordelt over to etasjer vil du finne noen du kjenner ved et av de mange bordene. Nesten garantert!

Det er ikke en ordentlig by før en irsk pub har fått fotfeste. Café Dublin er den eneste i hele Trondheim, men har til gjengjeld vært der lenge. En irsk pub er pr. definisjon en brun bar, så denne passerer fint inn med troverdig inventar og pubmat!

Knirkende treverk og skjeve gulv. En gang i tiden var nok dette en brun pub på den virkelige måten. I dag må du leve med at den også er en turistattraksjon. Men den må med!

Kultureliten og champagnesosialistenes «brune» bar? Det er kanskje å strekke det litt langt å kalle denne kontinentale baren for brun, men vi benytter anledningen til å gi Bar Moskus en liten shout-out likevel!