Inspirert italiensk

– Fritert egg med parmesan og spekk? Det høres så rart ut at jeg må prøve, sier Willie om forretten øverst på restaurant Venti Ventis lille meny.

Servitøren avkrefter at komposisjonen er italiensk. Kokken har nok snarere hentet inspirasjon i Asia til denne retten, mener han. Og til carpaccioen, som er pimpet opp med tapiokachips og grønn saus, kommer impulsen kanskje fra Sør-Amerika.

Kokken står få meter unna i sitt åpne kjøkken og ferdigstiller tallerkener til nabobordet vårt. Det føles som å ha tilskuerplasser til Master chef, så nært er det. Og så konsentrert er han.

Venti Venti, som altså betyr 2020 på italiensk, er en av årets sjeldne positive nyskapninger, en nordisk-italiensk fine dining-restaurant i Astrup Fearnley-museet på Tjuvholmen. Lokalene ligger ut mot skulpturparken og Oslofjorden, og i mildere årstider enn denne er beliggenheten fantastisk. Men i kveld er det bare dunkel kulde utenfor vinduene som går fra gulv til tak langs hele fasaden.

Inne i det lille, vingeformede rommet er det heldigvis lunt innredet med levende lys, vegger i varmt treverk og stoler og tekstiler i klarblå ull.

Vår mann for kvelden kommer med to rause glass italiensk Soave og henter forrettene. Willies egg er kanskje en hilsen til Saturn, der den ligger midt i en sirkelrund tallerken, men den minner mest om en fritert raspeball i rømmesaus.

Han skjærer en forsiktig bit av det panerte egget, sprø brødsmuler blander seg i en parmesankrem med sopp, bacon og myk eggeplomme.

– Dette er skikkelig gøy, sier han. – Så mye smak, salt, umami. Det er sprøtt, det er mykt, det er fett, det er varmt. Kjempegodt.

– Mmm. Og mektig, sier jeg som har fått smake ørlite grann.

Jeg angrer litt på mitt forrettvalg. Kjøttet i carpaccioen er mørt, men for tykt skåret. Det vokser i munnen. Heldigvis er det en skarp urtesaus til – og ikke minst en diskret hilsen til det nordiske kjøkken, små perler av tyttebær som eksploderer i munnen. Sammen med sprø tapiokachips blir det en kombo som fungerer overraskende bra.

En gruppe italienere kommer inn gjennom den åpne døren til museets foajé og setter seg ved et oppdekket langbord. Det skaper enda større forventninger til resten av måltidet. «When in Rome» og alt det der.

Etter en liten pause, der vi kikker på italienerne, følger med på et forelsket par rett bak Willie, men først og fremst studerer kokkens håndlag med matvarene på kjøkkenet, er det tid for hovedrettene. Willie har bestilt Tagliatelle de mare og får en stor porsjon pasta overøst med store biter hvit fisk, argentinske reker, tomat, chili og kapers. Det ser lekkert og rent ut og smaker sommer og sjø, mener han. Alle råvarene er nydelige. Pastaen passe kokt, fisken varsomt varmebehandlet.

Han er kjempefornøyd – helt til han får smake på min Filetto al Pepe verde. For det er ikke ofte man får en så perfekt indrefilet. Så mør at kjøttet deler seg når kniven er to cm over, for å sitere salig Arne Hestenes. Så saftig. Med så deilig stekeskorpe. Og med en nydelig, lett og smaksrik grønnpeppersaus til.

Når også desserten (Sjokoladefondant med bringebær) er eventyrlig god – om enn ikke så kreativ som en del av de andre rettene – er det ikke mye å trekke for på Venti Venti. Det må være trekken. Det kjennes at det er lenge siden sommeren. Det slår kaldt fra vinduene, og det strømmer kjølig luft inn fra foajeen.

–Kommer de seg gjennom de neste månedene, er jeg overbevist om at dette blir en av sommeren 2021s mest populære spisesteder, sier Willie.

Vi kommer i hvert fall til å komme tilbake.

Åpnet i juli 2020 i Astrup Fearnley-museet på Tjuvholmen. Menyen er typisk italiensk: bruschetta, salater, pasta, sjømat og de ikke like italienske rettene hamburger og fish & chips. Superherlig service, god mat. Fantastisk beliggenhet for en forretningslunsj. Det er særdeles mange skjorte-og-slipsmenn i området med tilhørende damer.