Gabi’s Bistro på Majorstuen skuffer

Lunt og koselig. Det skal de ha. Når du titter inn vinduene til nye Gabi’s Bistro i Hegdehaugsveien, får du lyst til åpne døren og stikke innom. Det gjør vi en sur tirsdagskveld, hvor kalde kinn og ører leter etter varmere omgivelser.

Små båser fyller den ene siden av spisestedet og en bar på motsatt side. Deretter kommer et åpent kjøkken, før et større rom kommer til syne. Vi tar plass i en av båsene og får kjapt et glass vann og menyer. Der kan vi velge mellom ulike franske retter, men også mat inspirert av andre land. Vi velger tre forretter og to hovedretter, og vi håper kjøkkenet er i storform.

Det begynner midt på treet. Vi elsker løksuppe, men varianten på Gabi’s burde det vært mer futt i. Du kjenner den søtlige løksmaken, men denne suppen hadde vi håpet var kraftigere på smak.

Vi er glade i osten Comté, men her blir det for lite smak også på den franske kumelksosten. En klassisk gruyère hadde vært et bedre valg.

Vinprisene? De er bra, de. I hvert fall om du går litt opp i pris. Dufouleur Gevrey-Chambertin koster 1300 kroner på restauranten, men 629 kroner på Vinmonopolet. Det er et beskjedent påslag. For billigere viner koster mange drøye tregangen av polpris.

Lokalet er pyntet med klassiske franske bilder, speil på veggen og fransk musikk over anlegget. Det er enkelt, og visse franske følelser får man jo.

De to siste forrettene er bedre enn løksuppen, men ingen av dem skinner. Aller best er tartaren. Kjøttet kunne vært grovere malt og hatt mer krydder på seg, men det er godt med speket eggeplomme, som byr på både salt og sødme til retten.

Det sprø innslaget med sjalottløk-chips passer flott til, men vi skulle gjerne hatt mer kapers og hollandaise.

Retten med kamskjell ser pen ut, og jeg liker at kokken lar den søtlige og sarte muslingen stjele showet. De to små kamskjellene er saftige og har selskap av syrlig sitrusskum og pent kuttede biter sødmefull sellerirot. I tillegg er det med i overkant mye sprøstekt skorsonerrot, som er vanskelig å sjonglere på gaffelen. Ikke minneverdig, men kokken får i det minste frem sine teknikker i retten.

Servicen er hyggelig, og det er fin flyt i måltidet. Vår servitør spør om kjøkkenet skal gå i gang med hovedrettene, eller om vi vil ha litt pause. Det hever totalopplevelsen. Gjestene denne kvelden er mellom 25 og 40 år, og stemningen er god i restauranten.

Der det glipper, er med hovedrettene. Her overbeviser ikke kjøkkenet.

Gabi’s skal ha skryt for at de prøver seg på litt annet tilbehør enn det man vanligvis får til mange av de klassiske rettene. Entrecôte kommer med både pimientos padron, små grønne paprikaer, søt og litt tørr maispuré og salt og deilig beinmarg.

Problemet er kjøttet, som burde vært mørere og krevd mindre tygging. Grillingen av kjøttet er ikke problemet, men kjøttkvaliteten.

Fiskeretten skuffer også. Den mangler saftighet og salt og er en skuffende hovedrett til 395 kroner. Skalldyrkraften har fin intensitet, sødmen fra blomkålpureen passer bra til, men det hjelper lite når hovedpersonen ikke innfrir. Synd, for kokkene er flinke til å pimpe rettene, som ser innbydende ut.

Vi avslutter med å dele en av de tre dessertene på menyen. Fluffy kremost deler plass med klementinbåter og crumble. En veldig enkel, mettende og frisk avslutning på måltidet.

En streng treer totalt, men Gabi’s bistro er mye svakere enn Brasserie Blanche få meter unna og to hakk unna nyåpnede Grotto på St. Hanshaugen.