Ikke la deg lure av de pene bollene

Det finnes vel knapt én gjenstand som er mer konsistent gjennom historien enn en bolle med mat. Men hva du fyller bollen med, sier noe om nåtiden. Og det er nettopp fyllet jeg stusser over når jeg lunsjsulten sitter og hiver innpå ris på nyåpnede Nest.

Spisestedet er et av tre som ligger i felles lokaler på et attraktivt hjørne av Thorvald Meyers gate. Fox & Loaf og Juniper er de to andre. Begge har vært store suksesser på sine første utsalgssteder i sentrum. Svindyre, svulstige acai-boller og smoothies tekker byens blonde og bemidlede borgere til Juniper. At steder som Juniper åpner rundt om i byen, må være det fremste eksempelet på at ikke alle sliter med dyrtid.

Nest ser ut til å være omfavnet av lokalbefolkningen allerede. Mac-befengte studenter og B-kjendiser sitter barføtt på de smale benkene.

Fem «bowls» kommer seilende til våre høye bord midt i lokalet. Ris er basen, men den er helt skjult under et mylder av tilbehør –

furikake

, kjøtt, mango, granateple, råkost, majones, pak choy.

Det er QR-koder på bordene, og maten kommer brennkvikt. Dette er altså et godt sted om sulten hugger i deg og du trenger mat litt kvikt. I tillegg er porsjonene store.

Vi tester fem ulike «bowls». To med kylling, tre med henholdsvis svin, laks og biff.

– De skulle være kjørt i en tørketrommel før de ble servert, brummer kollegaen min.

De ser jo veldig pene ut, men for smakens skyld bør innholdet blandes godt. Hvis ikke ender du opp med en suppe av ris og majones på slutten.

Heldigvis har vi også fått et lyserosa, iskaldt lyspunkt.

Overordnet er nesten alt kjøttet ganske tørt. Spesielt svinet og biffen er dårlig tilberedt. Jeg savner særlig noe saftig og fettete svin som smelter i munnen.

I varianten med svin stjeler wasabidressingen mye av smaksbildet. Uheldigvis har Nest også bestemt seg for at halve

pak choy

er en logisk ting å hive oppi en bolle. Det er umulig å spise med verdighet. Dette bør de bare droppe!

Med både hoisin, søtpotet og

lychee-dressing

er det som om noen har satt en blondesløyfe på smaksløkene mine. Bollen med biffkjøtt blir i overkant søt. Dette er en urovekkende trend generelt i Oslo. Alt blir stadig søtere. Bitterheten har forsvunnet fra smaksbildet.

Varianter av boller med ris og laks har kretset på menyer i byen i flere år. Ofte er det snakk om kjedelige retter med veldig mye ris. Hos Nest er problemet nesten det motsatte. Det er så mange konkurrerende smaker at ingenting skinner.

Pink tartare blir beskrevet som fresh. Det er derimot lite friskt med den slimete laksen som pryder bollens matkuppel. Smaken av laks drukner i lychee-dressing og hvit misomajones.

Dyprøde vegger og tremøbler rammer inn det lille lokalet på en sjarmerende måte. Men det er heller uklart hvilken smaksprofil de vil selge oss. Det er i beste fall pan-asiatisk, men med en snartur innom LA.

Her skal det se sunt, friskt og fargerikt ut. Men under panseret ligger hvit ris og majones. Det er lett å bli litt uvel av all sødmen og risen.

Men vi skal ikke se risen for bare korn. Det finnes et klart anbefalt valg, nemlig Tales of thai chicken.

Denne er fint balansert med friskhet fra koriander og mynte, søt mango og litt chilitrøkk fra gochujang. Kyllingkjøttet er dagens møreste.

Og det lyserosa lyspunktet som ble nevnt i starten her? Jordbær- og basilikumslush. Hurra! For en herlig liten oppkvikker. Ikke for søt og med en tydelig urtesmak som balanserer jordbæret.

For mye av det gode kan være vidunderlig

. Hos Nest ser det likevel ut til å ha bikket over. De overdriver mengden ingredienser i skålene og lager en unødvendig konkurranse mellom smakene. La heller noen av elementene skinne. Med noen tilpasninger kan dette bli en langt mer behagelig opplevelse.