Vi har en ny favorittrett!

Å sette tennene i to brød med en kjøttpuck mellom er en stadig tilbakevendende øvelse for oss matanmeldere. Selv om jobben ofte er å gå på fjonge steder, må vi alltid holde oss jordet i hverdagsmaten.

Heldigvis har nivået på byens burgere nådd stadig nye høyder de siste årene. Men nå, kjære leser, er jeg på ny blitt forført! Det er noe nytt under solen. Og for en innovasjon!

En burger, delt i to, som svømmer i tykk og ekte peppersaus.

Er det en slags vri på den danske bøfsandwich? Det vites ikke, men det smeller uansett noe hinsides i mitt lystsenter.

Syrlige sylteagurkskiver, en småsyrlig røkt

reuben-saus

og en halvskarp cheddar balanserer det hele.

Men det er ikke den eneste fristelsen Fox & Loaf kan by på.

Opplevelsen står dermed i sterk kontrast til hva vi opplevde dagen før. Da besøkte vi nemlig Nest, som deler lokaler med Fox & Loaf på Grünerløkka. Der var vi ikke like fornøyde.

Innovasjonslysten har ikke stanset med storfekjøttet. En annen burgervariant er «lambchetta», altså skiver av lammekjøtt servert med burgerbrød og en kålerabislaw. Kjøttet er mørt og mildt. Med peprede ruccola og en digg, grønn saus sitter denne i sikringsboksen.

Lammekjøtt tilberedt på denne måten – lenge og sakte for så å bli skåret i tynne, delikate skiver – er noe man sjelden ser i Oslo. Tankene går mot julens lammerull, uten at det ødelegger opplevelsen.

Det lille stedet har en stor og rikholdig meny. Med en, noen ganger to personer bak spakene, tar det noe tid før folk får maten sin. Det er også relativt få sitteplasser, så her er det nok tenkt at mange vil ta meg seg maten videre.

Tross litt ventetid er det gledelig at lunsjtilbudene i byen begynner å ta seg opp. Big bite og Kaffebrenneriet trenger sårt konkurranse.

Vi har for sikkerhets skyld også testet kjedens varemerke, nemlig deres reuben sandwich. Stabelen med pastrami, ost, sylteagurk, løk og saus holder det høye nivået de opprinnelig ble kjent for da de åpnet i Storgata i fjor. Detaljen med konfitert løk er prisverdig. Her blandes sødme, syrlighet og salt til en perfekt munnfull.

Bare brødet får det vakre smaksbildet til å skurre. Dette gjelder flere av rettene på Fox & Loaf. Brødet har fin farge, men er litt for tørt. I sandwichene er det spesielt hjørnene, hvor pålegget ikke rekker helt frem, som blir knusktørre.

I burgernes tilfelle skulle jeg gjerne hatt brødene mer stekt. Nå smaker de som daggammel bakst. Det gjør at den ellers perfekt stekte cheeseburgeren fremstår som tørr.

Jeg har også en høne å plukke med Fox & Loaf når det gjelder deres «jerk chicken»-sandwich. Denne har tørt brød og tørt kjøtt. «Jerk»-krydderblandingen er også litt for fremtredende, med sterke noter av nellik og allehånde.

Når renten stiger, går færre på fine restauranter. Det merkes også i bybildet. I løpet av året har flere gourmetrestauranter lagt ned bestikket. Men smørbrød-sjappene popper opp som traktkantarell etter regn. Det er et gode for byen.

Endelig skjer det en utvikling også i dette segmentet. Den hverdagslige, raske maten fortjener også fornyelse og ambisjoner. Det virker også som lunsjvanene sakte, men sikkert er i ferd med å endre seg. Det er faktisk et marked for en syndig lunsj.

Fox & Loaf har satt listen høyt med ulike typer kjøtt, smakskombinasjoner og smørbrødvarianter. Lokalet på Løkka er lite, men koselig. Med ølserveringen er dette også et godt alternativ for en enkel middag ute.

Jeg tipper stedet på sikt kommer til å utvide og ta over den delen av lokalet som i dag disponeres av Nest.