Lefler med konspirasjonsteorier og glemmer hovedoppdraget

Vi sitter i et avlangt rom uten vindu. Det føles ut som kantinen i et romskip. På veggene er det skrevet «mystiske beskjeder» og bordet vårt vakler. Det skal det vise seg at restaurantkonseptet også gjør.

Kreatur er en fine dining-restaurant med plass til 40 gjester. Den er tilknyttet Petter Stordalens nye hotel Hobo sentralt i Oslo, og har varslet at de skal skifte tema etter sesongene. Akkurat nå er det konspirasjonsteorier som er tema.

– Jeg håper å få noen gode samtaler om dette i kveld. Jeg elsker konspirasjonsteorier, sier vår første servitør.

Hun har satt seg på huk ved bordet vårt, men så ser vi henne knapt resten av kvelden.

For å få det første ut av veien: Konseptrestauranter er sjelden en suksess. Det ender ofte med at konseptet tar plassen fra god mat eller prøver å distrahere gjesten fra dårlig mat.

Så hva er tilfelle her? Vi skal innom spiselige skjell, aluminiumshatter og en helt syk saus før vi kan konkludere.

Vi har gått for full meny bestående av ni retter med vinpakke. Vi starter med et glass champagne. Men hvilken? Det får vi aldri vite, for flasken forsvinner før vi får spurt.

Gildet starter med fem små munnfuller. Eller «5G», som det heter i menyen. Jeg gremmes litt allerede. To østers med jalapenoskum og syrlig sjalottløk kommer på et fat dekket med aluminiumsfolie. Det ser utrolig billig ut. Heldigvis er østersen deilig. Jalapenosen har en vag styrke og fra løken kommer et syrlig stikk.

Samtidig har vi allerede klart å bli litt øre i hodet av den useriøst høye musikken som spilles. Det virker som de prøver å skape en rocka og avslappet stemning. I et striglet rom med dype, vinrøde designermøbler kræsjer det bare helt.

En av snacksene er en kopp buljong smaksatt med ingefær, sichuanpepper og sopp. Den glir ned mens vi smatter fornøyd.

Et gratinert blåskjell hvor selve skjellet er laget for å kunne spises er en morsom gimmick. Men det stopper der. Smaken av blåskjell forsvinner i det kjeksaktige skallet.

Det er absolutt positive ting å trekke frem her også. En fritert grønnkål-snack er en herlig munnfull. Med fettete tempurarøre og et grønt blomkarseblad er det både en veldig vakker og god bit.

Irritasjonen vokser etter hvert som vi får resten av maten. Konseptet er hverken fugl eller fisk. De bare nevner noen konspirasjonsteorier overfladisk når rettene kommer på bordet.

En delikat carpaccio med lav, sopp og tyttebær er en spennende og balansert rett. Syre fra bærene blandes med de fettrike, men tynne stykkene av kjøtt.

Men de greier å ødelegge opplevelsen ved å begynne å snakke om

Bigfoot

. Her kommer et innøvet manus om at en av servitørens kolleger kan fortelle «dype legender og historier om denne skapningen». Men vi får jo ingen av disse delene.

Jeg forstår heller ikke om de ønsker å overbevise oss om at noen av teoriene er ekte, om de er latterlige dem eller om de prøver å si noe om vår tid. Det hele er blottet for mening. Og verre skal det bli.

En av forrettene er en klar kyllingkraft med en eggestand i bunnen. Det ligger også fire reker og en vaktel-eggeplomme på toppen av standen.

– Denne retten gir meg ingenting, bemerker min spisevenn.

Jeg er enig. Det er for milde smaker og noe uforløst i retten. Eggestanden er kjedelig og rekene tamme.

En garanti for å få en restaurant til å fly i sosiale medier i disse dager, er å gi gjestene noe de kan vise frem. Til hovedretten får vi en hjemmelaget hatt av aluminiumsfolie.

Istedenfor å bruke tid på å lage hatter til gjestene, burde Kreatur heller ha bestemt seg for hvilken vin de skal servere til hovedretten. Her får vi nemlig to glass, en rødvin på druen baga fra Portugal og et med chardonnay fra Saint-Aubin i Burgund.

Sistnevnte har herlige tropiske noter som synger godt med den knallgode

kampotpeppersausen

som blir servert med den grillede torsken. Det er denne vinen de burde gått for. Rødvinen kunne de byttet ut med noe ekstra til desserten.

Så litt skryt igjen: Min spisevenn lurer på om det er innafor å slikke sausen av tallerken. Det er snakk om en virkelig smaksbombe med pepper, fløyelsmyk saus og noe umami.

Det er bare synd at Kreatur lar konseptet ta så mye plass. Opplevelsen hadde vært en helt annet uten all støyen.

For neste konsept bør de la matlagingen skinne. Det er nemlig masse potensial i de delikate og litt lekne rettene på Kreatur.