Mahayana er en av Oslos mange turistfeller

Surt, surt, SURT! Hva i all verden har kjøkkenet på restaurant Mahayana gjort her?

Når munnen vrenger seg av for mye syre, anden er tørr, lammet smaker lite og vinprisen er for høy, ja, da kommer ett ord kjapt frem. T U R I S T F E L L E.

Mahayana ligger sentralt plassert på hjørnet av Stortingsgata og Tordenskiolds gate. Tanken bak restauranten er smart. For å tekkes alle folkene som labber forbi, er menyen full av retter fra mange ulike, asiatiske kjøkken. Her får du mat fra både Thailand, Kina, Japan, Sør-Korea og Malaysia.

Nettsiden er spekket med superlativer. «Det mest spennende». «Unike og spennende retter», «Opplevelser utenom det vanlige». «De lekreste kulinariske uttrykk». «Forfører smaksløkene». «Attraktive fasiliteter». «Sofistikert». «Smakfull harmoni». Jada!

Restauranten er i to etasjer og en hit om du er glad i fargen rød. Her er røde stoler og vegger, fargerike lamper, men ellers en meget enkel innredning.

Vi har bestilt snacks og noen forretter, men ingenting imponerer.

Det er lite smak i edamamebønnene, men det kunne hjulpet med masse havsalt oppå. Dårligst er den thailandske biffsalaten. Vinaigretten er ekstremt syrlig, oksekjøttet iskaldt og det er for lite sting i retten. 199 kroner er altfor dyrt. Selv middelmådige Yaya’s har en bedre variant enn dette.

Syndige, friterte biter er ofte knallgode på asiatiske restauranter, men også her skuffer Mahayana. Tempura-forretten er varm, men kunne vært hakket sprøere. Scampiene er for bløte og ikke like spretne som de burde. Det samme gjelder grønnsakene. De er dvaske, og det hadde vært bedre med sursøt dipp enn den tamme soyasausbaserte varianten.

Så til en dødssynd hos spisesteder. Buuh! Det er ikke servitørens feil, men heller underbemanning på kjøkkenet.

Vi er kun fem personer i en halvtom restaurant, men hovedrettene kommer på ulike tidspunkt. Det går ikke mer enn åtte minutter fra min rett står på bordet til den siste ankommer. Valget står mellom å spise kald mat eller å spise alene. Det er litt stusslig når man er ute og spiser sammen.

Retten som holder best på varmen og er mest vellykket, er kam kon pot. Mye av årsaken er en ildfast form som maten kommer i. Den kunne man med fordel ha brukt på flere retter. For 309 kroner får du spenstige kongereker, velduftende østerssopp og fin variasjon av sprø grønnsaker. Lammekjøttet er mørt, men smaker overraskende lite. Det samme gjelder for de løvtynne bitene med oksekjøtt og kylling. Det burde også vært mer smak i soyabønnesausen.

Mer skuffende er retten med and. Det er flott at spisestedet har små kokkehatter i menyen som markerer hvilke retter som er spesielt anbefalt, men de kunne ha fjernet symbolet fra akkurat denne retten. Skiver av pannestekt andebryst mangler saftighet, og igjen er det lite smak i kjøttet.

Mange asiatiske restauranter gjemmer ofte bort halvdårlige råvarer i søtlige og sterke sauser.

Tonen er uformell og avslappet hos Mahayana, og jeg tror mange liker restauranten fordi de har så mye forskjellig mat. De hadde likevel hatt godt av å slanke menyen og sørge for noe bedre kvalitet på det de serverer.

Det blir ofte slik på spisesteder i sentrum siden man vil tekkes alle, men det gjør også at Mahayana kun metter magen. «Hvor spiste du i går?» «Nei, var et asiatisk sted ved Stortinget. Det var ikke så dyrt, og jeg ble mett».

Tilbehøret til anden er ikke så gærent, men hovedrettene vi har valgt har mange av de samme grønnsakene, spesielt store menger paprika og løk.

Malaysisk lammefilet og kylling gongbao sliter med de samme problemene som de andre hovedrettene. Det smaker lite av kjøtt og fjærkre, og disse er i tillegg lunkne. Ris, rimelige grønnsaker og anonymt kjøtt. Da føles det stivt å betale rundt 700 kroner for en treretter.

Fritert banan er kanskje kveldens mest «minneverdige» opplevelse, men 149 kroner for tre friterte biter?! De kunne vært hakket sprøere. Vaniljeisen er ordinær, men det smaker godt. Lik mange andre asiatiske restauranter, har de slengt på noe frukt. En physalis, en bit ananas, en bit appelsin og noen druer.

Det oppsummerer egentlig måltidet. Umotivert, kjølig og syrlig.