Flyktning, konge, VM-vinner. Kong Haralds liv er fullt av kontraster, og kameraene har fulgt ham hele veien.
Dette rike arkivmaterialet er et strålende utgangspunkt for en dokumentarserie, men hvordan gjøre stoffet spennende når man ikke kan by på noe nytt intervju med kongen?
Regissør Kristin Ekker har valgt et originalt grep.
Gjennom hele serien har hun intervjuet vanlige nordmenn som kommer med sine tanker om kongen og hans liv. Det underbygger ideen om «folkekongen», men resultatet er ikke helt vellykket.
Lista legges skremmende lavt når seriens første replikk er: «Når jeg hører ordet konge, så tenker jeg kong Harald.»
Slike selvfølgeligheter blir det dessverre en del av, men det enormt rike arkivmaterialet veier opp med langt mer interessante innsikter.
Kronologisk fortalt
Foruten dette grepet er serien konvensjonelt oppbygd. Vi følger kong Haralds liv fra han ble født i 1937. Det blir raskt mer enn nok drama for den lille prinsen da familien måtte flykte fra Oslo i april 1940.
Selv om man kjenner historien, gjør det sterkt inntrykk å se folk som rømmer hovedstaden og høre hvordan kong Harald og søstrene opplevde flukten.
Klipperne har gjort en enormt god jobb med å velge ut arkivmaterialet og gi det liv. Ofte oppleves det som om man ser på en dramafilm.
Torild Skard Foto: NRK
Når Märtha og barna bor i USA under krigen, gjør fargefilmen at de kommer enda nærmere oss. En video av en 17. maifeiring i hagen i Washington ser nesten moderne ut.
Det heves enda et hakk av at Torild Skard, som var krigsflyktning i USA sammen med kongefamilien, forteller levende om opplevelsen.
Serien blir langt mer interessant når de vanlige nordmennene som kommenterer faktisk har minner om kongefamilien.
Kritisk nok
NRK er ikke akkurat kjent for veldig kritisk journalistikk om kongefamilien, men «Folkets konge» skyr ikke unna kontroversene. Særlig episode fem gir et mer kritisk blikk på Kongehuset.
Alt fra budsjettoverskridelsene under oppussingen av Slottet til Durek Verretts salg av tvilsomme medaljonger blir dokumentert.
Det gir en viktig balanse, og gjør at serien ikke føles som et bestillingsverk fra Slottet.
Kongen gjennom tidene. Foto: NRK
Gripende øyeblikk
Når kong Harald likevel kommer så godt ut av det hele, er det fristende å tenke at det er fordi han faktisk er en god mann. I offentligheten har han i hvert fall trådt imponerende lite feil, og hans kommentarer fra utallige intervjuer er fulle av humor og vidd.
Kongens historie er tett knyttet sammen med landets historie, og de gripende øyeblikkene kommer på rad og rekke.
Som så mange nordmenn er jeg i prinsippet republikaner, men rojalist i hjertet. Lommetørkleet må stadig opp til øyekroken når man ser hvordan Harald måtte kjempe for å få sin Sonja, eller hvordan de stilte opp på Sundvollen etter 22. juli.
Serien evner å trekke de lange linjene. Det blir enda klarere hvor støttende kongen og dronningen har vært overfor egne barns valg av livspartner på grunn av den niårige kampen de selv måtte gjennom for å få lov til å gifte seg.
Helt konge
Det hadde selvfølgelig vært bra for serien om den også inneholdt et nytt intervju med kongen, men vi kommer likevel tett på ham.
«Folkets konge» blander ny og gammel musikk og oppleves mange steder som Netflix-serien «The Crown» i dokumentarform. Serien er perfekt familieunderholdning – og samtidig historietime – i julen.
Så får man bare ta med på kjøpet en god del kleine og uinteressante kommentarer fra folket selv. I det minste viser det at kongens talegaver og formidlingsevne ligger høyt over landsgjennomsnittet.
