Flamme burger er laget for sofaen

Det er søndag ettermiddag. Helgetristessen har gjort sitt inntog. Hvorfor er ikke helgen lenger? Trøsten er å unne seg noe saftig, og ja, du gjettet riktig: syndig.

Lørdagskosen er forbi, men det er fortsatt mulig å legge inn litt kulinarisk velvære for smaksløkene, før den kulturelle protestantismen feier oss inn i rekken av sunn hverdagsmat.

Vi tester Flamme burgers filial nederst på Grünerløkka. Vi skrider over dørstokken og forstår fort hvorfor stedet vrimler av Foodora-syklister. Dette er ikke et hyggelig sted å sitte ned.

Her er alt strippet ned til spisebenker og bord. Hovedfokuset er det åpne, lange kjøkkenet langs den ene veggen i lokalet.

Et pluss er dog de små skjermene der man bestiller og betaler. For kjapp levering av burgere er dette ypperlig. Flere hurtigmatkjeder har fått samme løsning de siste årene.

Vi finner både vegetariske og glutenfrie alternativer i menyen, men bestiller en vanlig cheeseburger og en variant med trøffel og sopp. Brødene er myke og smaker mer enn de etter hvert så vanlige briochebrødene. Flammes variant er hakket grovere. Menyen nevner burgerbrød med potet, det er mulig at det er denne som gir ekstra smak.

Kjøttet er saftig og lett pakket. Det kunne vært ørlite mindre stekt, men det er jo en personlig preferanse. Det er en fin mengde fyll, og sausen er både syrlig og litt søt.

Trøffelburgeren overrasker positivt med en faktisk trøffelsmak. Ofte aner man bare et hint av den karakteristiske smaken.

– Det er garantert ikke ekte trøffel, men det gjør susen for denne burgeren, bemerker samboeren jeg har dratt med ut.

Mer skuffende er sjampinjongen som kommer med burgeren. Denne er slapp og lite stekt. Jeg rir stadig min kjepphest om at sopp ofte trenger mer tid på stekeflaten.

Min far sier alltid at man kan dømme et sted på kvaliteten på friesene. Min erfaring er at dette stemmer irriterende ofte.

Flammes versjon er det jeg vil kategorisere som bensern-fries, altså riflede pommes frites slik man kjenner dem fra landets bensinstasjoner. Disse er riktignok bedre stekt enn dem man får langs veien, med et knasende ytre.

Vi har også bestilt chili cheese: friterte baller fylt med ost og chili. De vi nå biter i, er helt kalde og har nok fått for lite tid i frityren. De beige klumpene får ligge omtrent urørt i papirposen sin.

Etter gildet roper fortsatt dessertmagen. Det er ikke alltid man får mettet den på slike steder. Men Flamme har gjort noe lurt i å tilby én enkel chocolate chip cookie som eneste valg på menyen.

Denne er stor, myk og sikkert ultraprosessert. Men det gir jeg blanke i akkurat nå. Den hadde sikkert smakt enda bedre hjemme i sofaen.

Flamme spiller ikke i toppligaen for Oslo-burgere, men den leverer likevel på behovet for en saftig burger og sprø fries. Her får man burgere for enhver smak, som kan modifiseres etter alskens ønsker.