Rødvinen står på bordet. Venninnene leker fnisende med sexting. Ungene grøsser over mor. Jobben byr på de mørkeste utfordringer.
Henriette Steenstrups Pørni er tilbake. Det er akkurat så fengende som vi på kort tid er blitt vant til.
Nytt av året er at datteren Hanna endelig skal på Argentina-turen hun har snakket opp i episode etter episode. Dermed sitter Pørni igjen med kun én datter i hus. 12-åringen Sigrid er på sin side i full fart gjennom diverse faser. Emo, pinup og etter hvert i krig og krise slik en ekte nesten-tenåring skal være.
Pørni forlanger action!
På mannefronten dukker en overraskende macho-kjekkas opp på jobben så vel som i nabohuset. Den patetiske kommuneadvokaten Bjørnar har pådratt seg farskap og ny kjæreste – som ikke er moren til barnet – så han forsvinner sakte ut av Pørnis liv så vel som sesongen.
Det er like greit, for ikke siden Ross i «Friends» har vi sett makan til vingling i en TV-serie. Det var nok nå. Pørni vil ha action, ikke syting. Det ville ikke vært troverdig om Bjørnar skulle fått skli inn i livet hennes igjen.
Det andre irritasjonsmomentet – eksmannen Finn – er også i stor grad satt på sidelinjen. Dermed står vi igjen med døtrene, venninnene, koret og et utvalg skjebner Pørni treffer gjennom jobben.
Henriette Steenstrup og Ebba Jacobsen Öberg som mamma Pørni og datter Sigrid. De er alene igjen i Oslo etter at Hanna har dratt til Argentina. Foto: Viaplay
Her viser «Pørni» seg nok en gang som en strålende serie der menneskelig drama og pratete komedie møtes til dans. Henriette Steenstrup skriver sylskarpe, meningsfulle dialoger som byr på like deler varme og sarkasmedryppende humor.
Spesielt samtalene med døtrene, enten det er på FaceTime fra Argentina eller gjennom en dyne som 12-åringen gjemmer seg under, løfter serien opp til øverste nivå.
Steenstrup og medspillerne er aldri redde for å la det usagte henge i luften. Ansiktsuttrykk får gjøre jobben, slik det faktisk er i mellommenneskelige forhold. Man kan gjerne si at man er irritert, men ingenting freser irritasjon så mye som en oppgitt mine. At Steenstrup og Vivild Falk Berg (datteren Hanna) gang på gang jobber opp denne intense energien, gjør serien gjenkjennelig så vel som underholdende.
Det bereder også grunnen for sesongens klimaks. Her bruker Steenstrup et av de mest effektive triksene i boken. Hun peker i én retning, mens den andre hånden smart navigerer karakterene i perfekt posisjon til sesongens siste, forløsende minutter.
Perfekte puslespillbiter
Jeg skrev begeistret om sesong 1 at «Pørni» kunne utvikle seg til å bli Viaplays svar på NRKs evighetsmaskin «Side om side». En serie som ruller og går med stor folkelig suksess gjennom sesongene. Nå er «Pørni» kommet til det punktet, samtidig som den har inntatt en annen rolle. Gjennom hovedpersonens kaotiske liv og omgangskrets får vi et slags kompendium til «Skam». Der var foreldrene bevisst utelatt for at ungdommene skulle få scenen.
Nå som Pørnis døtre vokser inn og ut av «Skam»-alder, kompletterer de to fortellingene hverandre. Seriene har forskjellig tone og identitet, men jeg klarer ikke fri meg fra tanken om at de henger sammen på et vis. Pørni er mammaen vi sjelden så i «Skam». Sammen utgjør de to seriene det skarpeste norske TV-kanaler har visst om familielivet.
Hva nå?
«Pørni» lever riktignok farlig på noen områder. Midtveis går hovedpersonen gjennom en slags «Breaking Bad»-hendelse som gjør et betydelig uttak fra velviljekontoen.
Forhåpentlig blir Pørnis voldsglamoriserende aktivitet diskutert. Jeg vil tro den deler publikum. Den gir også et signal om at «Pørni» er villig til å utvide verktøykassen i kommende sesonger. Vi følger med.
