Denne vinbaren tar pølse i lompe til et nytt nivå

– Sa du Elias? Ligger ikke den i motsatt retning? Ved Sehesteds plass og forlagene? Spisevennen er et stort spørsmålstegn idet vi passerer Domkirken på vei ned mot Kirkeristen. – Er det Bacchus du mener?

Vinbaren Bacchus lukket dørene i 2019, men Esaias fortsetter i samme spor. Stedet er oppkalt etter gullsmedbutikken som lå i samme lokale.

– De kaller seg en av byens mest kompromissløse vinbarer, og byr på mange sjeldenheter, også fra mindre kjente vinland, sier Spisevennen. Han har åpnet vinlisten på sin mobil. – Det går mest i naturvin, og det er mye jeg får lyst til å prøve. Prisnivået ser ut til å være ganske greit.

Bordvenninnen bemerker at man også har et utvidet spekter hva angår vin på glass:

– Ved siden av hvit og rød tilbyr de rosa og oransje. Menyen ser også fristende ut. Man kan få alt fra lette snacks til småretter og hovedretter.

Vi bestemmer oss for å begynne med et utvalg småretter på deling, og Spisevennen har funnet en hvitvin som han er spent på.

– Aligoté fra Burgund er sjelden vare. Skal vi gå for den?

Det var en god idé: Vinen har et hint av blomster, en fin syre og utvikler seg i glasset.

Ved siden av har vi brød fra den lokale produsenten Ille Brød med tang- og trøffelsmør, et spekefat med lammepølse og to typer skinke, grillet fetaost toppet med ristede hasselnøtter og kojimarinert blomkål.

– Kojimariande er i slekt med soyasaus og miso, altså fermenterte gryn eller ris som gir en umamismak til retten, forteller Spisevennen.

De gulbrune blomkålbukettene forsvinner fort, i likhet med skinkene, der særlig den spanske belottaskinken får ekstra godord av Spisevennen. Fetaosten kommer fra Rygge, er fast, men med en kremete kjerne. Nøttene gir retten bitt.

Til hovedrett har vi bestilt tartar, oksekjake og merguez-pølse. Nå har vi tatt spranget over til rødt og en annen prisklasse; vi er blitt anbefalt en biodynamisk merlot fra produsenten Ormiale i Bordeaux. I begynnelsen er den ganske lukket, men lær- og lakristoner, men etter hvert som den får luftet seg, blir smaksbildet mer komplekst og står som en kule til kjøttrettene.

Den møre, saftige oksekjaken er toppet med tynnskårne gulrøtter og har følge av hvitløkspuré og en eventyrlig potetgrateng. Tartaren er smidig i kjøttet og toppet med små, rosa, syltede blomkålbuketter.

Pølsen, som kommer fra Annis pølsemakeri, har følge av en raus porsjon frisk salat, en sikksakkstripe sennep og to delikate bokhvete»lomper».

– Usannsynlig godt! Her tar de pølse i lompe til et nytt nivå! utbryter Spisevennen begeistret. Han erklærer at han ikke får i seg så mye som en smule til, og bytter ut desserten mot et glass avec isteden.

Bordvenninnen og jeg deler derfor et stykke luftig ostekake med blåbærcoulis.

– Smakene er svært godt avstemte, mener hun. – Det gjelder så å si samtlige retter – her har man satt sammen en god meny.

– Få med at man ikke bør være svimmel når man skal ta en tur på toalettet, eller opp i annen etasje, sier Spisevennen og peker på den smale vindeltrappen.

– Det siste året har vinelskere i Oslo fått mange svært spennende nye steder, sier Bordvenninnen. – Kastellet, Nektar og Snadder & vin er tre favoritter, og snart åpner det en enorm vinbar i kjelleren ved siden av Torggata bar. Esaias er en svært positiv overraskelse og føyer seg inn i rekken av bør-besøkes-barer i byen.