Det finnes knapt noen litterære universer som er mer hyperladet med skrekk og gru enn Stephen Kings fiktive steder i hjemstaten Maine. Forfatterens mørke sinn har kokt opp den ene småbyen skumlere enn den andre.
Derfor er åpningsscenen i «It – Welcome to Derry» ekstra skrekkelig å se på.
Når lille Matty Clements (Miles Ekhardt) tror han rømmer fra det trykkende Derry med haik fra en sympatisk familie, får han raskt en vond overraskelse. Selv om Derry-skiltet er i bakspeilet, kjører bilen rett tilbake til Derry. Det går ikke engang an å flykte fra Stephen Kings terror når du er født inn i den!
De neste minuttene er den beste og verste sekvensen av kvalmende skrekk du ser på skjermen denne halloween. Ja, tro alt du kanskje har hørt. Åpningen på «It: Welcome To Derry» gir hakeslepp. En enda bedre nyhet er at serien følger opp utover i episodene.
Skummel barnesang? Dårlig tegn!
Serien kommer i kjølvannet av de to filmsuksessene i den gjenopptatte «It»-franchisen. Den er likevel ingen oppfølger. Handlingen er lagt til 1962. Serien starter noen måneder etter at Matty Clements forsvant.
Et afroamerikansk par med en ung sønn flytter til Derry. Anledningen er familiefar Leroy Hanlons nye jobb på den lokale militærbasen. Samtidig dukker forsvunne Matty opp syngende i Lilly Bainbridges (Clara Stack) badekarsluk. Andre barn hører skummel barnesang fra kloakken.
Det virker ikke som om alt er helt i vater på militærbasen heller. Og hvorfor aksepterer voksne at ungene slåss og plager hverandre?
Kakofoni av terror
«It – Welcome to Derry» spiller på mange strenger. Gjennom militærbasen går den opp det samme sporet som «Stranger Things» har gjort med stor suksess. Hemmeligheter bobler bak hvert bilde.
Samtidig minner fine scener om vennskap oss på hvor sterkt Stephen King kan portrettere barns bånd, slik han gjorde i «Stand By Me».
Stephen King er også sterk på utenforskap. Han demonstrerte det i «Carrie». De samme traumene presenteres i «It: Welcome To Derry». Her har serieskaperne Andy Muschietti, Jason Fuchs og Barbara Muschietti gjort en sterk jobb. De henter lett ut slik sensitivitet fra Kings originaltanke og konstruerer nye mikrounivers av det.
Hadde du turt å gå på kino i en Stephen King-historie? «It – Welcome to Derry» strømmes på HBO Max nå. Foto: HBO Max / Photo: Brooke Palmer
Som horroransvarlig trykker Andy Muschietti på de rette knappene. Selvtilliten er enorm etter to kinosuksesser. Scenene hvor blod gytes og fobier dyrkes, er elegant satt opp og fantasifullt iverksatt.
Min favoritt etter noen episoder er nok kinosekvensen hvor forsvunne Matty dukker opp på lerretet, før det eksploderer i en kakofoni av innestengt terror for alle involverte. Her viser serien hvordan den både kan kjøre visuelt, dampende varmt blodbad og få det til å gå kaldt nedover ryggen av skrekkfilmens beste verktøy: forventningen om at noe skal skje.
Måten den senere ufortrødent leverer en historie om nazister som laget lampeskjermer av hud, fungerer på samme måte. Du forstår at det skal brukes til en scene, og du gruer deg.
Matty Clements (Miles Ekhardt) prøver å rømme fra Derry. Foto: HBO Max
Troverdig daglig liv = verre mareritt
Samtidig navigerer serien lett inn på rørende, menneskelige stier. Den unge jentas frykt for at hennes svarte far skal bli arrestert for forsvinninger av dypt rasistiske myndigheter, fisker dypt i følelsene. Unge Will Hanlons klump i magen for å begynne på nok en ny skole på grunn av farens omflakkende militærjobb er til å ta og føle på. Slik bygger «It: Welcome To Derry» et troverdig univers som gir horrorscenene et enda mer marerittaktig preg.
Og som i «Stranger Things» blir alt større og mer stressende av forholdet mellom voksne og barn. Seriøse, selvopptatte voksne med altfor mye å forholde seg til ser ikke barnas stress. Når stress i dette tilfellet betyr blodige fingre i badesluken og skrikende lampeskjermer av menneskehud, skjønner du at Derry har et problem.
For oss seere skaper det dirrende skrekk, men også en påminnelse om at skrekksjangeren kan være knallgod på å forsterke og formidle hvordan mennesker ser på hverandre.
Will Hanlon (Blake Cameron James) sliter med å finne seg til rette på ny skole. Foto: HBO Max
Lilly Bainbridges (Clara Stack) og Ronni (Amanda Christine) Foto: HBO Max
Leroy (Jovan Adepo) og Charlotte Hanlon (Taylour Paige) flytter til Derry. Foto: HBO Max
Og hvem har vi her? Foto: HBO Max
En hyllest til mesteren
I denne serien gjøres dette elegant. Samtidig tar serien videre tidsånden som de to filmene fra 2017 og 2019 var så gode på. Der spilte den på en 90-tallsnostalgi. Her får vi et forstyrrende portrett av det liksom-perfekte småbysamfunnet USA ville være på 60-tallet.
Dermed blir «IT: Welcome To Derry» en stor skrekkserie å følge utover høsten, men også en spennende småbythriller og en hyllest til mesteren over dem alle, Stephen King.
