En gammel storfavoritt har mistet taket på burgeren

I 2012 ble det erklært i Aftenposten at Illegal burger var byens beste av sitt slag. Det var i disse tider at «gourmetburgeren» var på full fart inn i alle sjapper med respekt for seg selv.

Burgeren skulle være høy, fylt med snåle og spennende kombinasjoner. Ananas, to typer ost, fem løkringer og fritert gulrot? Maksimalisme var det styrende prinsippet for kjøttpucksteder i det ganske land.

Illegal var en del av bølgen. Stedet vant burgerkåringer. Nå er vi er tilbake etter å ha hørt rykter om at den gamle favoritten har tapt seg.

Vel inne i det lille lokalet ved Youngstorget strømmer gode minner på. Det fargerike og enkle interiøret minner oss på hva stedet er ment for: inn, spise burger og videre ut. Etter en titt på menyen ser vi at konseptet består. Her er det mye innhold som skal puttes inn mellom to brød.

Vi bestiller ved kassen og betaler. Herlig å bare kunne gå når man er ferdig – her er det tilrettelagt for raske skift i kunder. Det blir en «Cheese Royale», selvfølgelig etterfulgt av en quizzing av spisefølget om hvilken film navnet gir assosiasjoner til (Pulp fiction).

Og for å se om gourmet-trenden holder stand, bestiller vi «The U. F. O» i tillegg. Teriyaki-ananas og serranoskinke er blant ingrediensene som skal til pers.

UFO-burgeren er definitivt motstrøms i dag. Nå er derimot den enkle og sloppy cheeseburgeren tilbake i de seriøse burgersjappene. Den dukker opp på steder som Down South Deli, Doughs Hamburgers og Munchies.

Fokuset er lagt på kvaliteten på råvarene. Samtidig henger fastfoodkjedene et tiår bak. Nå er det de som har trøfler, spekeskinke, brie, syltet rødløk og anguskjøtt.

I de mer raffinerte burgerstedene, derimot, søker man seg tilbake til den opprinnelige, enkle burgerne. Bort med salat og mikk makk. Nå skal det være et småsøtt, putemykt briochebrød, en hjemmelaget syrlig saus, karamellisert løkkompott, en ost med hovedrollepotensial og selvsagt en perfekt fettete puck med rosa kjerne.

– Ok, nok filosofering rundt burger-utviklingen, maten er her, klager spisevennen etter min monolog.

To feite burgere og den eneste fries-varianten, potetbåter, ligger på den lyseblå bordplaten. Det ser lekkert og herlig tegneserieaktig ut. Som en burger-emoji.

De tilbyr både veggis- og dobbelvariant av alle burgerne.

Første faretegn kommer med første bit. Den er altfor høy for å få til et godt jafs. Isbergsalaten tar opp en tredjedel av burgeren, og smakene er alt annet enn rene.

Men et positivt glimt skimter vi.

– Denne smaker jo faktisk grill! bemerker spisefølget.

Grillsmaken henger der først, men så – poff! – har den forsvunnet inn i tårnet av tilbehør. Kjøttet er dessverre også grillet tørt. Et tverrsnitt viser et kornete og grått kjøtt. Pucken i seg selv er altfor tykk etter min smak – den legger seg som en sten i magen. På cheeseburgeren er osten forglemmelig og tomaten smakløs.

U. F. O-burgerens løfte om en utenomjordisk teriyaki-ananas skuffer. Her er det ingen teriyaki-smak. Også her er kjøttet tørt. Serranoskinken er anonym, og Montery Jack-osten gir meg ingenting.

Potetbåtene er derimot gode. De er sprø og gylne utenpå og myke inni. Aiolien er mild og enkel – en påminnelse om at det enkle ofte er det man vil ha.

Tiden går, regjeringer forgår, og burgertrendene rår. Aftenpostens tidligere anmeldelser av Illegal har gitt skryt til det rike innholdet i stedets burgere. Om man skal ha rikt innhold, må kjøttet levere.

Kjøttets juice skal renne fritt. Jeg vil bli litt grisete på hendene, og pucken skal ikke minne meg om bestemors kjøttboller. Og tilbehøret må harmonere og ikke slå burgersmaken ihjel.

Trender satt til side, så er problemet at burgeren rett og slett ikke er god nok.