Uteliv
Drakk vikingene egentlig mjød? Trolig ikke, men det gjør disse entusiastene.
– Når man begynner å smake på ulike surøl, så er dette den naturlige veien videre.
Smoothie + øl = sant. Eller?
Surøl blandes med fruktpuré og kjøres gjennom en slushmaskin. Finnes det ikke lenger noen grense for hva man kan kalle øl?
I glasset ligger det en tykk, gul væske som ville passert ubemerket på en hvilken som helst hotellfrokost.
Men klokken er 18, og på baren Mad Goat omtales drikken som øl, eller en
I et relativt ukjent hjørne av ølverdenen, produserer flere mikrobryggerier smoothie-øl: En
For de innviede er det serimot en kulinarisk opplevelse – og en måte å utvide definisjonen av øl på. På baren på Grønland drikker kompisene Sören Döpker og Kristian Torsmyr smoothieøl.
Det er ikke mye ølsmak. Solbær, bringebær, mango, ananas, kokos, vanilje og mandel er smaken av den røde.
Den andre har smak av banan, pasjonsfukt, guava, mango og iskrem.
– Jeg kan se for meg at dette er bra greier for de som ikke er så glad i øl. Det er noe helt annet, liksom. Her får man noe litt syrligere enn de andre søte alternativene til øl som rusbrus og sider, sier Torsmyr.
Ikke lett å drikke mer enn én
Baren har to smoothieøl på tapp, og tolv sorter på boks. Variantene skiftes ofte ut.
Bartender og ølspesialist Jean Paul forteller at de kan selge rundt 50 bokser i løpet av en vanlig lørdag. I året selger de rundt 2000 liter.
Konsistensen er såpass tykk at forholdsregler må tas. Foto: Linea Helgøy
– Det er mange som vil ha det, særlig nå i sommerhalvåret. De fleste som etterspør det, er unge og ganske involvert i mikrobryggeri-verden. De har smakt mye øl og er opptatt av øl.
Ifølge Paul er det relativt få barer i Oslo som selger smoothieøl.
– Det er ikke alle barer som gidder å ha smoothieøl, da det er en del ekstra arbeid. Det er så mye fruktpuré, noe som gjør at vi må ta forholdsregler.
Smoothie-ølene på boks, oppevares opp ned, slik at fruktpureen ikke blir sittende i bunnen.
Før servering rulles boksene...
...i mininum ti sekunder.
Smoothieølene på tapp må også snus flere ganger daglig. Hvis ikke skiller fruktpureen seg fra alkoholen og legger seg på toppen. Dette kan danne en propp i tappetårnet.
To av tappene er dedikert til den tjukke ølen. Foto: Linea Helgøy
Paul forteller at han selv ikke klarer å drikke mer enn én, maks to, smoothieøl på rad.
– Det er mektige saker. Det er jo så mye frukt, og noen av dem inneholder laktose også. Det er tunge greier for magen å fordøye.
Tre av smoothieølene på tapp hos Mad Goat. Variantene skiftes ut jevnlig. Foto: Linea Helgøy
FAKTA
Slik lages smoothieøl
Først lages basisølet. Deretter tilsettes det (ofte) laktose. Deretter kokes ølet på nytt og maissukker, gjærnæring og klarningsmiddel tilsettes. Så gjæres ølet igjen til det er ferdig. Målet er alkoholprosent på rundt ti. Deretter tilsettes store mengder ugjæret frukt, som skal utgjøre ca. 45–50 prosent av sluttvolumet. Når dette er blandet, ender ølet på rundt 5 prosent i styrke.
Kilde: brewyourown.com
Kostbar pasjonsfrukt
Mens mange bryggerier, ifølge Paul, bruker en ferdig fruktpuré i smoothieølen, har det Stavanger-baserte bryggeriet Salikatt valgt en annen løsning. Daglig leder Bjarte Halvorsen forteller:
– Vi bruker alltid ren frukt i smoothieølene våre, i motsetning til aromastoffer og essenser. Det blir helt klart best på den måten, men det er litt tungvint. Bare tenk på hvor mye mango og pasjonsfrukt koster på butikken, sier han.
For hver produksjon kreves det flere hundre kilo frukt. Etter det Vink har funnet ut, er det bare bryggeriene Salikatt og Marlobobo som driver med produksjon av smoothieøl i dag.
Det er kanskje ikke så rart. Ølet er dyrt å lage. Det er tungt å drikke. Og de færreste bestiller mange på rad.
Historien begynner hos håndverksbryggerier for en god del år siden. Rundt år 2010 begynte bryggerier å lage de nesten glemte tyske øltypene berliner weisse og gose. Dette er to syrlige hveteøl-stiler.
Etter hvert som disse økte i popularitet, begynte bryggeriene å eksperimentere med å tilsette frukt. Stadig flere varianter ble kombinert. Etter hvert ble det så mye frukt i ølet at man fikk en smoothie-lignende konsistens, skal man tro det britiske nettstedet brewyourown.com.
Noen mener også at det svenske bryggeriet Omnipollon har vært pionerer. Blant annet Noel Heath, daglig leder på baren Henry & Sally’s.
Foto: Linea Ingebrigtsen Helgøy / Aftenposten
– Jeg vet ikke om de var de første som laget smoothieøl, men jeg vil si det var de som gjorde det populært, sier han.
Svenskene tok med smoothieølet på ølfestivaler.
Hva med en «my big fat greek»-slush?
Henry & Sally’s har solgt smoothieøl i mange år. I 2021 tok de det til neste nivå. På bakrommet står det en slushmaskin. Hver helg serveres det de omtaler som «slushy of the day».
«Slush beer», «ice cream beer» eller «frozen beer» kan man også kalle det, ifølge Heath.
Foto: Linea Ingebrigtsen Helgøy / Aftenposten
Når Vink er på besøk, er det «my big fat greek» som skal inn i slushmaskinen. Det er en amerikansk og gresk surøl med smak av sitron, honning, bringebær, havrecookie og vaniljekrem.
Først fylles halve glasset med surølet, deretter toppes det med det samme surølet som har vært gjennom slushmaskinen.
En slik koster drøye 249 kroner. Til vanlig får du en slush for rundt 180 kroner.
Foto: Linea Ingebrigtsen Helgøy / Aftenposten
Ifølge Heath handler det om å vise hvor mye man kan gjøre med øl. Lervig har tidligere produsert en øl med Grandiosa og ekte pengesedler.
Heath beskriver interessen som større enn noen gang. Hva det handler om?
– Folk er store barn, er det ikke det det handler om?, sier en smilende Heath.
Gå til Vink-forsiden
Følg Vink på sosiale medier
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten. Aftenposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Aftenposten har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.