Topp curry, men glemt i service

New Delhi har lenge vært en av Oslos mest profilerte indiske restauranter. Begge kveldene vi er innom, pulserer det i de moderne lokalene på Tjuvholmen. Og det på helt vanlige ukedager.

Det er imponerende. For det er ikke lett å engasjere et bredt publikum i mange aldersgrupper. New Delhi har imidlertid litt X-faktor og innovasjonskraft. De tilbyr for eksempel teambuilding og private kokker. Nye drinker og smaksmenyer er kommet til.

Men da min anmelderkollega i Vink forsøkte seg på en lang smaksmeny for et par år siden, ble dommen hard. For mye mat, for tørt og for tungt. Hun hadde mer troen på å plukke noe man vet man liker, blant de 56 rettene på menyen. Og det viser seg å være en god plan.

Lokalet er stort, men smart brukt – oppdelt i mindre soner. Det er også mer enn nok folk på jobb. Men ved begge våre besøk er servicen sviktende.

Den ene gangen sitter vi og glaner i 25 minutter før vi får bestille. Den andre gangen får vi først tett oppfølging, med flere servitører innom bordet, før den senere glipper. Plutselig er vi glemt.

Alle servitørene er vennlige, men har lite på hjertet. Når vi ber om råd, får vi én tydelig anbefaling hver – uten alternativer. Heldigvis er flere av klassikerne på menyen ordentlig bra.

Punjabi palak paneer (259 kroner) er balansert med god tekstur og ikke stavmikset ihjel, som den kan være. Fin spiss fra grønn chili og hvitløk samt noen klassiske indiske kryddere som lurer i bakgrunnen.

Denne kommer jeg tilbake for!

Bordet må ha minst én servering av butter chicken (275 kroner) neste gang også. Klarer de å ha like saftig kylling hver gang? Denne er i alle fall mesterlig mør og har en tydelig tomatbasert saus, der spisskummen og korianderfrø stikker seg frem. Den er også merkbart søt, kanskje litt for søt, men dette balanseres om du bestiller raita på siden.

En tredje klassiker er jeg mer ambivalent til: Rogan josh (285 kroner) har svært mørt kjøtt, men sausen mangler dybde og nyanser. Dette er en rett med enormt mange kryddere og lag, men det smaker mest lam.

Den ene kvelden får vi varmt anbefalt royal tandoori mixed grill platter (349 kroner). Kylling, seekh kebab, lam og store reker kommer rett fra tandoorien og oser grill. Generelt er nivået bra. Kebab og lam er saftige og godt krydret, lammet nærmest silkemykt. Kyllingen er tørrere, men har tydelig grillsmak. Tandoorisausen som følger med, er litt for søt og for mild til å skulle være medium pluss.

Rettene serveres i moderne skåler, ikke fisefine kobbertrau. Og presentasjonen har gjerne en moderne estetikk, med sauser sprøytet over rettene på kreative måter. Denne estetikken kjennes litt kommers. Men det er stort sett så pent gjennomført at presentasjonen vekker matlyst.

Punjabi samosa (139 kroner) har sprø utside, men er for myk inni og smaker forsiktig av krydder.

Prawns Koliwada (159 kroner) er bedre: Jumboreker er passe grillet med tydelig grillsmak og et løft fra chili-aioli.

Dahi puri (149 kroner) er små brødkuler med en kikertmiks inni. Brødet er sprøtt og godt. Kikertene er deilig krydret, men den store mengden yoghurt overdøver litt.

Den kuleste forretten er paneer chili bomb (149 kroner). Et godt stykke stekt paneer-ost er omkranset av fritert kataifi (strimlet og finrevet deig, kjent fra kjøkken i Midtøsten). Dette gir mye tekstur, som møter det myke i osten. Retten er imidlertid litt for kald idet den ankommer bordet.

New Delhi lykkes åpenbart med mye. De engasjerer et bredt publikum og skaper liv i et ellers stille område. Noen av rettene får frem smilet i meg. Og når et nabobord som feirer en merkedag, får en kreasjon med tørris-røyk og fyrverkeri, smiler jeg bredere.

Men nivået er for ujevnt når det gjelder både service og mat. Det siste betyr at menyen sannsynligvis er for stor. Kjøkkenet treffer imidlertid på det viktigste – curry og naan. Holder man seg til det grunnleggende, er det mye å hente her.