Det er flere potensielle inngangsdører til Kolonialen. Restauranten er nemlig satt sammen av flere næringslokaler. Da interiørbutikken Eske flyttet i 2023, tok Kolonialen over hjørnet deres og utvidet.
Vi vet heldigvis hvilken inngang som er riktig og kommer inn til liv og røre.
Det er det som er så gøy med restauranter – spesielt nabolagsrestauranter. De er liksom små avvik fra resten av omgivelsene. Mørkt og stille ute – varmt og livlig inne.
Vi blir raskt vist til bordet og får spørsmål om vi ønsker en aperitiff som crémant eller champagne. Vi slår til på champagne og begynner å lese menyen.
Foto: Ketil Blom Haugstulen
De første linjene i menyen er viet østers, deretter en rekke snacks, forretter, hovedretter og dessert.
Vi blir enige om å dele en snack, men bestiller også forretter og hovedretter i samme slengen. Litt skuffende er det at forrettene og snacksen kommer samtidig. Jeg hadde sett for meg å snacke til champagnen og oppdatere meg på livet til bordvennen først.
Men herlig brød med smør duger!
Gratinert = godt
Massevis av kamskjellskiver i en muskatpreget hvit saus. Vi hopper på denne først. Kamskjell er ikke godt når det er overstekt. Siden disse bader i en glohet saus, er det bare å kjøre på før det er for sent.
Gratinerte kamskjell. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Sausen dufter av muskat og er fet og herlig. Et sprøtt lokk gir knas, og små biter av kamskjell har beholdt både tekstur og smak. De blir litt borte i all denne ostesausen, men det gjør ikke noe når totalopplevelsen er så god.
Snacksen er fritert artisjokk med aioli. Artisjokkhjertet smelter på tungen. Aiolien gjør det til en litt for fet kombinasjon, men med champagne får vi balanse.
Siste lille rett er intet mindre enn en skive porchetta. Her får vi nytelse i hver munnfull. Skikkelig sprø svor, saftig kjøtt og – best av alt – et syltetøy av dadler og sennep. Sødmen fra dadlene og skarpheten fra sennepen blir kjøttets beste venn.
Porchetta med daddel- og sennepssyltetøy. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Nei, nei, nei
Kolonialen har fått til noe veldig bra. Vi er i praksis i en anonym sidegate mellom Oslo Met og Bislett stadion. Det er fullt hus.
Menyen er både innbydende og oversiktlig. Passe lang, passe kort. Av de fire hovedrettene har vi valgt én med fisk og én med kjøtt. Begge er klassiske og lette å like. Ingen overraskelser, bare trygt og godt.
Vi ber om vinanbefalinger og får et nikk før servitøren er tilbake med to klassikere: En nebbiolo fra den kjente produsenten Vajra, og en riesling signert den tyske produsenten Dr. Bürklin-Wolf.
Fine kombinasjoner, men siden jeg vet at vinkartet her er både innholdsrikt og langt, skulle jeg ønske servitøren også fortalte meg det, eventuelt kom med noen alternativer. I stedet får vi altså to gode, men veldig tilgjengelige viner. Jeg er ute, jeg vil oppleve og smake noe annet enn hverdagsrødvinen min.
Foto: Ketil Blom Haugstulen
Jeg har gått for villkveite. Tilbehøret er en bakt skive av fennikel som er blitt herlig søt av varmebehandlingen. Det er også to arancini, altså friterte risballer. Disse inneholder safran, men er litt blasse på smak og tørre inni. Krønsjen kommer imidlertid veldig godt med til fiskekjøttet.
Kveite med arancini og kaviarsaus. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Men det er ett stort problem: Fisken er nesten kald. Er det konsekvensen av å ha fullt hus i den nå ganske store restauranten?
Jeg vet ikke, men det er skuffende. En varm smørsaus med havsmak fra ørretrogn er et lite plaster på såret, men det verker fortsatt.
Temperaturtrøbbel
Bordvennen er i gang med sin filet mignon. Det saftige kjøttet serveres med rødvinssaus og rosettkål med sprøstekt ibericoskinke, eller iberico crumble som de kaller det selv.
Den sødmefulle sausen, fete
I likhet med fisken har også desserten temperaturutfordringer. Jeg mistenker at sjokoladekaken kommer rett fra kjøleskapet, for det krever muskler å få skjeen gjennom denne.
Sjokoladekake. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Når vi først får den på skjeen, er den fyldig og kraftig. Et godt, men enkelt punktum, i alle fall hvis du er svak for sjokolade.
Noen temperaturutfordringer tåler jeg godt, spesielt i denne hektiske sesongen. Men Kolonialen kan ikke få toppscore, slik de fikk for to og et halvt år siden.
Likevel, det er den gode stemningen jeg vil huske, ikke den kalde fisken.
FAKTA
Kolonialen
Adresse: Sofies gate 16, Bislett.
Hva vi spiste: Fritert artisjokk, gratinert kamskjell, porchetta, villkveite, filet mignon og sjokoladekake.
Hva det koster: Snacks 55–220 kr, forretter 249–265 kr, hovedretter 355–465 kr, dessert 175 kr.
Hvem passer det for: Små grupper, dates og foreldremiddag.
Rullestolvennlig: Delvis, noen områder er trange. Skriv det i bookingen så du får et av bordene med god plass rundt.
Vegetarretter: Ja.
Lydnivå: Man sitter trangt flere steder, så det er ikke for alle. Men vi ble ikke plaget.
Innsidetips: Lørdagsbrunsj! Her er det skikkelig hyggelig å bli brisen en lørdags formiddag.