Noe har skjedd i Oslos uteliv: – Techno er blitt veldig allment

Det er fredag kveld, og klokken nærmer seg midnatt.

I kjelleren på The Villa i Oslo sentrum har kvelden så vidt begynt. Technomusikk fyller utestedets mange rom.

Her møter vi et bredt spekter av folk.

– Techno er blitt veldig allment. Hele sjangeren er ikke så hemmelig lenger.

Det sier Tore Gjedrem, en mann med lang fartstid i Oslos uteliv.

Han har sett hvordan technomusikken har spredt seg.

Selv er Gjedrem positivt overrasket over utviklingen.

– Jeg synes det er helt vilt at musikken jeg vokste opp med, fortsatt appellerer til ungdom i dag. Det er utrolig fett.

La oss først spole tilbake i tid. Nærmere bestemt 18 år. Gjedrem har allerede vært aktiv i Oslos undergrunns- og ravemiljø en god stund.

I 2007 er han med på å åpne en av de virkelig toneangivende techno-institusjonene i Oslo: The Villa i Møllergata.

Utestedet blir en møteplass for folk som elsker elektronisk musikk. Miljøet er lite, og man møter de samme menneskene hver helg, mimrer Gjedrem.

Men før pandemien vokser miljøet, og nedstengningen gjør – paradoksalt nok – at technoens popularitet for alvor skyter fart.

I den etablerte delen av Oslos uteliv er technoscenen nå sentrert rundt hovedsakelig fem utesteder i Sentrum.

Gjedrem mener at de som danser til techno i dag, i liten grad skiller seg fra dem som drar på steder som spiller popmusikk.

– Det er et veldig bredt spekter av folk som kommer, sier Gjedrem.

Det kan skremme vekk dem som søker undergrunnsstemning.

– Hvis du vil bort fra lysløypa, søker du deg kanskje til noe annet enn de store klubbene, sier Gjedrem.

Små utesteder og private fester, er blitt en stor del av technokulturen, noe vi kommer tilbake til senere.

The Villa startet som en undergrunnsklubb. Men med snart 20 år fartstid har det rukket å bli et etablert utested som de fleste kjenner til.

Når Vink besøker klubben en fredag i juli, treffer vi både turister, førstegangsbesøkende og stamgjester.

En jente klager over at klientellet ser ut som på Skaugum, utestedet ved Solli plass som er kjent for sitt pengesterke og dresskledde klientell.

Andre er mindre opptatt av hva resten av gjestene har på seg eller hvilken musikk de liker.

Etter byturen tar vi kontakt med en annen erfaren klubbgjenger for å høre hans perspektiv på technoscenen i 2025. Trym Grydeland er DJ og bookingansvarlig på utestedet Trekanten.

Han sier at flere av de store klubbene har måttet gå for en mer kommersiell profil for å klare seg økonomisk.

– Det gjør at de tiltrekker seg en bredere gruppe. Og da mister de kjernemålgruppen, som er undergrunnsmiljøet.

– Jeg synes det er kjipt.

En ulempe ved at kjernemålgruppen byttes ut, er at noen av dem som er nye ikke forstår miljøets etikette, sier Grydeland.

Han har for eksempel sett folk som tar bilder med blitz og tar back-flip på dansegulvet.

Likevel synes han at undergrunnsmiljøet er på et bra sted.

– Det er en enorm interesse for å arrangere egne fester i skogen eller i private lokaler. Det tror jeg har sammenheng med at man ikke får den opplevelsen man vil på tradisjonelle nattklubber.

På utestedet Hærverk møter vi gjester som uttrykker den samme bekymringen som Grydeland.

En jente reagerer på at mange av utestedene tiltrekker seg folk utenfor technomiljøet.

– Vi kan ikke være oss selv lenger fordi de infiltrerer stedene. Det blir ukomfortabelt. De er på «safari», roper hun gjennom den dundrende musikken.

Jenta mener at mange av dem som drar på technoklubb, ikke har interesse for musikken.

– Det er normies som egentlig hører på Abba, men som bare «gutta nå tar vi en technokveld».

På den lille klubben Hærverk, som ligger litt anonymt plassert bak en nedtagget dør i Hausmanns gate, føler hun riktignok at hun kan være seg selv.

– Her kan jeg nyte tilværelsen uten å bli plaget.

Ikke alle ser negativt på at techno stadig blir mer «mainstream».

– Jeg driter i det.

Det sier Fredrik Øverlie. Han er DJ og musikkprodusent, kanskje best kjent fra som Fredfades i hiphop-duoen Tøyen Holding.

Øverlie tror en del unge synes det er spennende å bli assosiert med en undergrunnskultur. Han sammenligner utviklingen med kommersialiseringen av punken.

Punken oppsto som motkultur i New York på 1970-tallet. Mote – og musikkindustrien sørget etter hvert for at bevegelsen ble tilgjengeliggjort for massene.

Øverlie påpeker at techno, som oppsto omtrent ti år etter punken, også er blitt tatt ut av sine opprinnelige undergrunnsmiljøer flere ganger tidligere.

På 1990-tallet og videre inn i 2000-tallet ble techno i økende grad kommersialisert, blant annet gjennom store klubber som Ministry of Sound i London og Berghain i Berlin, samt gjennom massive festivaler som Tomorrowland i Belgia.

At flere igjen har begynt å søke mot steder som spiller techno, synes han utelukkende er positivt.

– Hvis det gjør at noen av disse folkene blir genuint interessert, så er det bare bra. Og hvis det bidrar til at klubbene tjener penger, er det bare bra, sier Øverlie.

Man kan nesten ikke snakke om technomusikkens posisjon i Oslo i dag uten å nevne skogsraves.

Under pandemien gjorde fraværet av åpne utesteder at antallet ulovlige fester i skogen eksploderte.

Munnbind og avstandsbegrensninger er fjernet for lengst, men skogsraves lever videre.

– Det mest unike med klubbkulturen i Oslo akkurat nå er fremveksten av et ganske stort antall ulovlige skogsraves.

Det sier Jostein Wålengen. Fra 2018 til 2024 jobbet han som klubbooker på utestedet Revolver. Da han begynte med bookinger for syv år siden, var skogsraves ganske sjeldent.

– Da opplevdes det som noe begivenhetsrikt. Men nå er det blitt veldig populært.

Samtidig tror Wålengen at storhetstiden for svære skogsraves hvor arrangørene tjener penger er forbi.

– Den toppen ble kanskje nådd i fjor, eller til og med i forfjor.

Både på skogsraves og på klubbene ser Wålengen folk som ikke er der for musikken.

– Med en gang noe treffer massene, slutter det å være en frihetsarena for et mindre miljø.

Wålengen sier det er en utfordring for klubbene både å treffe mange nok til at det går rundt, og samtidig unngå at det blir kjipt for gjestene på grunn av kulturkræsj.

Så hva er hans spådommer for fremtiden?

– Jeg tror færre vil dra til skogen etter hvert. Ting går veldig i sykluser. Når det er nede i en bølgedal, som jeg tror det er om ett til to år, tror jeg det er et godt utgangspunkt for at man får mer spennende undergrunnsting igjen.

Han ser altså lyst på det som kommer i kjølvannet av bølgedalen.

– Jeg venter litt på det nå, sier han og ler.