Utesteder sier nei til hodeplagg, hettegensere og joggebukser

Når du har stått i kø i en time, er det kjipt å snuble i egne joggesko på mållinjen. Uansett om du prøver å unngå eller oppsøke kleskoder, bør du vite hvilke utesteder som har dem.

Unngå bomturer på byen med denne saken!

«Pent antrekk» er en tommelfingerregel på flere av Frogners barer og utesteder. I hvert fall hvis du skal på F6, der kleskoden står inngravert i en gullplakett utenfor.

«Pent antrekk» betyr primært at det ikke skal se ut som gjestene kommer rett fra gymmen, forteller daglig leder på F6 Jesper Hjelm. Viktigst er det at man ikke har på treningsdress og joggesko.

Ifølge Hjelm er skiltet hengt opp hovedsakelig for vekternes skyld. Det gjør det lettere å nekte adgang til gjester som ikke følger kleskoden.

Utestedet La Belle ved Solli plass har lagt seg på omtrent samme linje. De opplyser til Vink at gjestene må være «pent kledd». Helt enkelt betyr det at man må unngå plagg som hettegenser, caps og joggebukser.

Vi snakker altså ikke smoking og gallakjole. Skjorte og jeans kan være pent nok.

Hensikten med kleskoden er at gjester i finstasen skal slippe å føle seg overpyntet blant hettegensere.

Hva andre utesteder mener med «pent kledd» kan variere.

Deleier Christopher Sandberg på Bar Bardot like ved Nationaltheatret mener at det er vanskelig å lage absolutte regler for antrekk. Det handler om helhetsvurderinger heller enn forbud mot joggesko eller krav om skjorte.

– Vurderingen er selvsagt subjektiv og kan skape diskusjon, men de fleste forstår hva vi mener med «pent kledd», sier Sandberg.

Av respekt for både andre gjester og stedet, ønsker han at alle gjør en liten innsats når de går ut.

– Det påvirker atmosfæren, inntrykket av stedet og hvordan folk oppfører seg, sier Sandberg.

På Youngstorget henger det ikke bare ett, men to skilt utenfor baren Håndslag. Skiltene minner om at det ikke er tillatt med hodeplagg inne på klubben.

Bakgrunnen for denne typen kleskode er av hensyn til alkoholloven, forteller SoMe- og bookingansvarlig på Håndslag Emine Skoglund.

– Det var vanskeligere å følge med på om folk var overstadig beruset når mange gikk med caps og lue inne. For å kunne håndheve alkoholloven slik man skal, innførte vi denne regelen, sier Skoglund.

Heller ikke joggebukse eller «tracksuit» er tillatt. Skoglund mener fordelen med kleskode er at det skaper en hyggelig arena.

– At folk føler seg vel bidrar til en god fest og masse positiv energi. Vi liker mangfold i stil, men det er hyggelig om man pynter seg litt. Det er jo tross alt en fest, sier hun

Hva hvis føler deg finest i gorpcore og 90-talls hiphop-stil? Eller kanskje du ikke har forsont deg med hårtapet og vil dekke til en begynnende måne med favorittluen?

Frykt ikke. Generelt har Oslo lenge vært en ganske uformell by, påpeker Håkon Moslet, som er daglig leder på Byens Tak. Dette er han takknemlig for. Han husker da han selv sto utenfor klubber i London og måtte bytte sko. Slitsomt.

– Noen mener at nordmenn ikke kan kle seg. Men «dress down»-kultur kan jo også være et resultat av langvarig velstand og relativt små klasseskiller. Man behøver ikke kle seg pent for å vise at man har en god jobb eller god råd, sier Moslet.

I det siste har treningsbukser eller «track pants» fra Adidas blitt populære til både hverdags og fest.

I en artikkel fra mars skriver Vogue at «track suits» er blitt en klassiker for motejenter. Stilen handler om å kombinere det sporty og det elegante.

Treningsbuksene kombineres like gjerne med en matchende hettejakke som en glittertopp og høye hæler. De er blitt et diskusjonstema i utelivet, forteller Moset. Han slår et slag for stilen:

– En «track suit» behøver ikke være et signal om at man er dopselger. Jeg vet om kule folk i arkitekt- og musikkbransjen som går med det. De er hjertelige velkomne hos oss, sier Moslet.

Han vil at Byens Tak skal være et uformelt sted der mange Oslo-folk trives: Blåskjorter, unge hipstere og alt mellom er velkomne.

– Men det er klart: Lokalet er classy, så det er ikke et sted for badetøy eller baris, sier Moslet.