Pølse i vaffel, ølbongstafett og bygdetrap

– Oslo.

– Oslo.

– Oslo.

Oslo-borgere elsker tross alt å forlate Oslo for å dra på festival.

De siste årene har flere festivaler langt fra hovedstaden fått et oppsving. Vi nevner i fleng: Vestlandets Bergtatt, Jotunheimens Vinjerock, Træna og Trevare i nord.

De har det til felles at du drar langt fra hovedstaden for likevel å være omgitt av de samme folkene du ser på uteserveringen på Løkka. Men du trenger ikke dra spesielt langt for å få denne opplevelsen.

Toget til Moss tar bare 30 minutter. Derfra er det bare en kort taxitur til Trondvikstranda og den uventede perlen: Jeløyafestivalen.

Og det er ingen tvil om at dette er et lokalt initiativ, på alle måter.

– Eeeh ja, det går det, svarer den noe stressede festivalsjefen Eirik Havelin når vi spør hvordan det står til rett før festivalen.

Været er kanskje ikke det man skulle ønske, nødløsninger trer i kraft, men festival blir det.

– Det er akkurat sånn det skal være, sier Havelin.

Og sant nok, når vi ankommer, holder frivillige fortsatt på med en frenetisk opprigg.

Og godt mot kan nå langt. Kanskje var det også det som startet hele reisen.

Det hele startet da jeløying Emil Gukild, en fuktig natt i mai 2019, inviterte 350 venner til festival i hagen til moren. I litt mer edruelig tilstand fant han ut at hagen kanskje ikke var det beste stedet, men ideen ble gjennomført.

Vennefesten på Jeløya holdt stand i fem år som et spleiselag, før de i 2024 tok steget opp til en offisiell festival.

– Det første året var jo kaos. Nye oppgaver dukket opp hele tiden, sier en lattermild Havelin.

Han har lært litt siden da. Nå er festivalen i sitt tredje år, men de kjenner fortsatt på voksesmerter. I år måtte de finne et nytt sted å være.

– Det var veldig viktig at det er på Jeløya, når vi tross alt heter Jeløyafestivalen, sier festivalsjefen. Det handler om å bevare sjelen og sjarmen til festivalen.

Riktig nok finnes det øyfestivaler som ikke er på øy, men Jeløya fikk holde stand på nettopp Jeløya.

– Oh, godt spørsmål! 60 prosent fra Moss, 40 prosent fra Oslo kanskje, svarer Havelin.

Det er koret Løkka Harmony som har fått det ærefulle oppdraget å sparke kalaset i gang.

De har valgt en variert hitparade: fra «Hallelujah» og Bjørn Johan Muris «Yes Man» til en remiks av Karpes «PAF.no» og «Selmas sang» fra NRK-julekalenderen «Snøfall».

– Vi velger det som får rumpene til å riste, sier Isak Fossum.

– Åh ja, sier Jørgen Holst-Larsen og Fossum i kor, med noe man må anta er entusiastisk ironi. Sammen med Dina Støylen Ristesund utgjør de Løkka Harmony og beskriver Jeløyafestivalen som «drithyggelig».

Om det var noen tvil om hvor listen ligger for dagen: Mellom låtene avholdes det en øldrikkekonkurranse. Er vi faktisk på vors her?

To karer kom straks opp på scenen for å avgjøre hvem av dem som kunne drikke en halvliter raskest. Vinneren fikk med seg både en T-skjorte fra bandet og et innrammet bilde av Emil Gukild og hans kone Linnéa Myhre.

Øl har også fått en offisiell programpost i form av en ølbongstafett.

Hva er det, lurer du kanskje? Vel, det er kort sagt folk som skal løpe, snurre og svelge øl fra en trakt så fort de overhodet kan. En oppskrift på suksess, eller oppkast.

Og det er noe med små festivaler som bare fortsetter å by på lokal sjarm.

I en bod, flankert av badeleker som et symbolsk håp om bedre vær, står en fyr og steker vafler.

Er man i Moss, så må man jo ha pølse i vaffel. Det er ikke vi som lager reglene.

Og pølse i vaffel får du. Faktisk er det så blodseriøst at de ikke har syltetøy til dem som våger å be om «bare vaffel».

Da Jæløyafestivalen skulle promotere billettsalget, rigget de seg opp med gratis «pøffel» i hjertet av målgruppen: på Olaf Ryes plass på Grünerløkka.

Det ser ut til å ha gitt mersmak blant de ikke-lokale, og boden har hatt en jevn kø.

Et minneverdig øyeblikk festivalsjef Havelin trekker frem, var da en 19 år gammel Ari Bajgora forsov seg etter gig i Nord-Norge og nok brukte mer penger på å komme seg til festivalen enn det han fikk i honorar.

Konserten gikk inn i festivalens historie som en virkelig seier:

– Det sier noe om ham også, at han ikke avlyste, men brettet opp ermene og kom seg hit. Med den innstillingen skjønte jeg at han kom til å nå langt.

Også i år har Jeløya booket de unge og lovende, som allerede høster de aller høyeste lovordene.

Og det er ingen tvil om hvem det er: Alle, fra festivalsjefen selv til Vogue, løfter frem den mystiske duoen Bygdetrapen som et høydepunkt.

Bygdetrapen består av HC, alias HCHIACE, og Subaru fra Bø i Telemark. De har fått stor oppmerksomhet det siste året, og er blant annet blitt omtalt av Condé Nast-giganten som Norges nye nasjonalskatt. Til og med større enn olje!

Jeløya er en av fire festivaler som har klart å få den

elusive

duoen på programmet.

Men det var ikke bare Oslo-folk som hadde tatt turen til Moss. Vi finner til slutt noen lokale.

Kristine Måling Lund, Fredrik Hansen og Shilan Tahir er alle fra Tronvik på Jeløya.

– Dette er hagefestivalen vår, sier de, og gjør det tydelig at, til tross for mengden Oslo-borgere er det absolutt ikke en Oslo-festival.

– Dette er den eneste Øyafestivalen, sier Hansen med nesten provoserende selvsikkerhet.

De er kommet for å se alt, og de hadde nok sett hva som helst. Dette er tross alt «hjemme».