Er det «ut» å være vegetarianer?

– Jeg vet at det ble litt mye kikerter og ris for mange, sier Thea Raudberget (32).

Hun var vegetarianer i flere år. Så sa det stopp.

Det er hun ikke alene om.

Mange jeg kjenner, har hatt samme reisen. De ble vegetarianere i en tid da det var veldig «inn», men har i ettertid gitt opp livsstilen.

Da jeg selv ble vegetarianer i 2014, var det vanskelig å finne vegetariske produkter. På den tiden måtte jeg til spesielle helsekostbutikker for å finne pølser hvis jeg skulle være med på grilling.

Så blomstret utvalget og tilgjengeligheten.

Fra 2016 til 2021 gikk Norge gjennom en «veggisboom», der mange ble vegetarianere. Etterspørselen etter erstatningsprodukter skjøt i været. Omsetningen av kjøtterstattere i norske dagligvarebutikker økte med 344 prosent.

Men trendpendelen svinger, og vegetarboomen er definitivt over. Nå rapporterer samtlige store dagligvarekjeder om nedgang i etterspørselen etter vegetarmat. Det påvirker også utvalget.

En av de mest kjente leverandørene av vegetarprodukter i Norge, Hälsans Kök, er ikke lenger å få kjøpt i Norge.

– Vi så en negativ salgstrend over flere år for denne produktserien og hele kategorien, bekrefter kommunikasjonssjef Nils Erlimo i Nestlé Norge.

Dette er bare ett eksempel. Men det finnes mange. De vegetarbaserte spisestedene Funky Fresh Food og Cultivate har begge måttet stenge dørene de siste årene.

Facebook-forumet Veggispreik har 27.800 medlemmer. Jeg spurte gruppen om andre deler min opplevelse. Jeg fikk raskt 70 kommentarer. Folk holdt ikke tilbake sin frustrasjon over det krympende tilbudet, både på restauranter og i butikk.

Det er mindre snakk om miljøvern og dyrevelferd enn da veggisboomen var på sitt høydepunkt. Undersøkelser viser tydelig at dagens ungdom ikke er så klimaengasjerte som Greta Thunberg-generasjonen.

Det er derimot andre problemstillinger som preger det offentlige ordskiftet.

Mange fokuserer i dag på å kutte ultraprosessert mat fra dietten. Noen beskriver det som en hype, andre som en bekymring.

En Sifo-rapport fra 2025 viser at «vegetarisk» ligger helt på bunn av listen for hva folk vektlegger når de kjøper mat. Det samme gjelder «klimavennlig». Samtidig er hele 35 prosent opptatt av om maten er ultraprosessert. På toppen av listen står «ferske, friske råvarer».

Tilbake hos Raudberget baker hun surdeigsbakst hun skal selge på Trollkaukfestivalen, en hippiefestival i Åndalsnes. Bananene ligger klare, og surdeigsstarteren bobler fredsommelig på benken mens vi prater på det solfylte kjøkkenet.

Hun forteller at hun er lidenskapelig opptatt av næring, i alle ordets former.

Hun ble vegetarianer på slutten av 2010-tallet, da hun gikk på Arkitektur- og designskolen i Oslo.

– Vi hadde et prosjekt om fremtidens landbruk. Det var nesten sjokkerende å lære om. Det var mye som var dystopisk, selv om det var realistisk.

Dette var samtidig med klimaopprøret, som gjorde mange bevisste på miljøeffektene industriell gårdsdrift har på klimaet.

– Vegetarianerreisen min startet med at en klassekompis og jeg skulle teste det i en måned, men så var det vanskelig å finne veien tilbake etter det.

Raudberget beskriver det å bli vegetarianer som en følelse av å gjøre et konkret tiltak for miljøet.

– Det var stort nok til at det føltes som et standpunkt.

– Noen gjorde meg oppmerksom på at jeg så ut til å være litt grå og stusslig.

Hun beskriver det nå som «næringsfattig». Det kom fra en ærlig venn som selv hadde hatt det Thea beskriver som en «vekker» fra vegetarianerlivet.

– Jeg husker at jeg tillot meg å smake på en biff, og hvor sinnssykt velkomment det var i systemet mitt. Jeg tror at jeg var ganske naiv når det gjaldt hva en kropp trenger, selv om jeg egentlig hadde det veldig bra, sier Raudberget.

Heidi Røneid, leder for Oslo Vegetarfestival, påpeker at man kan spise helt vegansk i alle livets faser, uten problemer.

Hun viser til Helsedirektoratets rapport om vegetarisk og vegansk livsstil, som viser at plantebasert kost blant annet er knyttet til lavere risiko for kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes og overvekt, sammenliknet med et tradisjonelt kosthold.

Raudberget merket hvor mye det å spise kjøtt gjorde for kroppen, men hun kunne ikke gå tilbake til å spise kjøtt fra butikken. Løsningen ble

REKO-ringer

.

– En stor del av greien med å være vegetarianer for meg var å si nei til de forferdelige måtene veldig mange store gårder drives på, sier Raudberget.

I dag spiser hun mest vilt, fordi hun har fått seg en mann som jakter.

– Skal jeg spise noe som har levd, vil jeg at det skal ha hatt et godt liv.

Men hva tror hun om at folk som ble vegetarianere, nå slutter?

– Jeg har ingen fasit, men jeg tror også at klimafokuset kanskje blir for fjernt.

Hun håper at de som slutter som vegetarianere, ikke går tilbake til å handle industriprodusert kjøtt.

– Norge har så mye bra matproduksjon vi heller kan bruke.

Men også vegetarianere har et annet fokus. Heidi Røneid i Oslo Vegetarfestival kaller det «veggis 2.0».

Hennes inntrykk er ikke at det er færre vegetarianere, men at de som er det i dag, har andre prioriteringer.

– Folk spiser mer råvarebasert vegetarmat, altså mer bønner, linser og grønnsaker.

Hun forteller at Oslo Vegetarfestival hadde høyere besøkstall i år enn i både i fjor og forfjor, og sier at tilbakemeldingene på festivalen har vært fantastiske.

Temaet for årets utgave av festivalen var også råvarer, så det er åpenbart at interessen for hvor maten kommer fra, og hva den er laget av, er økende hos både kjøttetere og vegetarianere.

At det finnes gode råvarer i Norge, er Savage-kokk Andrea Selvaggini enig i.

I sommer serverer Michelin-restauranten en vegetarisk meny basert på norske grønnsaker med en italiensk tvist.

Jeg møter Selvaggini i restauranten, der han lager kaffe og forteller i vei om oppveksten i Italia. Han har skildringer av grønnsaker som gir en vann i munnen.

Han har lenge hatt et ønske om å utforske en grønnsakbasert meny, og i sommer så han sitt snitt.

– Grønnsakene er på sitt beste nå, forteller Selvaggini.

Han sier at de har viet samme mengde tid og oppmerksomhet til menyen – med navnet «Solstice» – som til en vanlig meny.

– Det viktigste er at grønnsakene ikke later som om de er kjøtt eller fisk. Vi får frem essensen av hver, så de kan skinne som de er.

Selvaggini beskriver beslutningen om å servere kun vegetarisk i sommer som «litt radikal».

– Åpenbart hjalp det ikke på reservasjonene. For å være ærlig: Så snart folk får vite at det kun er vegetarisk, svarer mange at de ikke er interessert, sier Selvaggini, og fortsetter:

– For meg er det synd, fordi det viser en manglende tillit til det vi gjør, og fordi folk ikke ser potensialet i grønnsaker.

Kokken finner selv like mye lidenskap i grønnsaker som i et godt stykke fisk. Det viktigste for ham er at det han serverer, er interessant og har personlighet.

Det er ingen andre norske restauranter med Michelin-stjerne med kun vegetarisk meny.

Jeg har egentlig slått meg til ro med at «fine dining» ikke er så tilgjengelig for en vegetarianer. Det er ikke et feil inntrykk, mener kokken. Mange har en forventning om dyre råvarer når de skal spise på denne typen steder, men Selvaggini vil utfordre dette.

– Jeg liker å ta risiko, ikke i gambling, men i matlaging. Å utvikle en hel meny rundt grønnsaker var en utfordring, og jeg er fornøyd med resultatet.

Selvaggini ser på det å komponere en meny som å lage en sang: Det starter rolig og bygger seg opp. Men du vil ikke se ham bruke plantebasert kjøtt i matlagingen:

– Jeg har prøvd det én gang, og det var «okay», sier han med et uttrykk som ikke akkurat lyser av entusiasmen som ellers henger ved kokken.

Da Aftenposten besøker Selvaggini, har Savage servert «Solstice» i en uke. Selvaggini sier at gjestenes tilbakemeldinger har vært gode.

– De sa akkurat det jeg ville høre: at det var mye dybde, at det var lekent og spennende. Det var veldig hyggelig.

Til tross for få bookinger i starten har Savage allerede planer om å gjenta sommermenyen neste sommer.

Så er det det naturlige spørsmålet, som min far ofte stiller: «Hvor lenge skal jeg fortsette med dette?»

Jeg kommer nok selv til å fortsette å være vegetarianer.

Men jeg stilte samme spørsmål til Heidi Røneid i vegetarfestivalen. Hun har åpenbart også fått det før.

– Det overrasker meg at folk spør hvor lenge man skal holde på å være veggis, sier hun, og fortsetter:

– Jeg kommer til å være veganer så lenge jeg lever.

Det er visst ikke alle som snur kappen med vinden.