Oscar-favoritt i morsom og morbid apokalypse

Hollywood-yndlingen Emma Stone går bokstavelig talt «all in» i «Bugonia». Hun har barbert hodet, utfordret komfortsonen – og gjenforenes med den greske regissøren Giorgos Lanthimos for fjerde gang. Sammen skaper de et blodig, absurd og mørkt komediedrama.

For hovedrollen i Lanthimos’ «Poor Things» (2023) vant Stone sin andre Oscar. Også i år er hun favoritt til å bli Oscar-nominert for den heftige rollen som forretningskvinnen Michelle Fuller. At Stone og motspiller Jesse Plemons har hatt det artig på jobb, tviler jeg ikke ett sekund på. «Bugonia» er et blodsprutende mestermøte mellom to av verdens dyktigste karakterskuespillere.

Rollefigurene deres havner i slåsskamp flere ganger i løpet av denne beksvarte komedien. Deres klønete kampteknikk utgjør noen av filmens morsomste scener. Her utkjempes en kamp på liv og død.

Ordet bugonia kommer fra gresk og betyr «okse-fødsel». Ifølge overtro kunne bier spontant oppstå fra liket av en okse. Metaforen spiller på at nytt liv kan oppstå fra noe som er korrupt eller dødt.

Allerede før vi ser filmens første bilde, hører vi biene summe. Teddy (Plemons) og hans fetter Don (Aidan Delbis) bor på et slitent småbruk med noen bikuber. Teddy jobber også for delstatens hjørnesteinsbedrift. Det er et stort legemiddelfirma som Teddys mor har vært forsøkskanin for. Nå er hun svært syk.

Den unge mannen er rasende på firmaet. Han har utviklet en konspirasjonsteori om at topplederen, Michelle, egentlig er et ondskapsfullt romvesen. Han tror hun kommuniserer med de andre romvesenene via sin fyldige hårmanke. Men hvis han bare greier å gjennomføre sin intrikate plan om å kidnappe henne, kan han redde både moren og hele menneskeheten ved neste fullmåne, mener Teddy. Puh!

«Bugonia» mikser en rekke tidsriktige ingredienser i manuset, som er skrevet av blant andre Will Tracy («The Menu»). Det bygger videre på en sørkoreansk film fra 2003, «Save the Green Planet!». I «Bugonia» handler det både om biedød, konspirasjonsteoretikeres skepsis mot legemiddelindustrien og incels som ikke vil runke før de har oppnådd et langsiktig mål.

Handlingen overlapper med seriøse og dagsaktuelle problemstillinger. I desember ble nettopp en amerikansk helsetopp utsatt for et målrettet angrep. Direktøren i Unitedhealthcare, Brian Thompson, ble skutt og drept på gaten i New York.

På tross av sine alvorlige temaer, er «Bugonia» en film som bruker underholdende virkemidler for å fortelle en spinnvill historie. Groteske og morbide grep brukes for å skape scener som ikke ligner på noe du har sett før. Likevel er kanskje ikke selve utfallet i filmen så overraskende ut fra de premissene som skapes.

Dramaet bæres av det forrykende samspillet mellom Stone og Plemmons. De portretterer to usympatiske skikkelser som forsøker å knekke den andre med skitne triks og retoriske blinkskudd.

For filmen blir det delvis et problem at det er vanskelig å utvikle sympati for noen av rollefigurene. Publikum holdes på avstand. Fraværet av mennesker i store deler av filmen skaper også en merkbar følelse av isolasjon og fremmedgjøring. For eksempel er det tilsynelatende kun én politimann på jobb i byen. Fraværet av mennesker viser seg imidlertid å være et gjennomtenkt visuelt motiv.

I de siste bildene trer nemlig menneskemengdene frem med en nesten apokalyptisk tyngde. Sluttscenen åpner dermed for refleksjon over menneskets plass i en sivilisasjon som tilsynelatende er på ville veier.