Best når raseriet slippes løs

Nordmenn får hjelp av barnevernet, blir rike på Snapchat og flytter til skatteparadiset Dubai.

Noe sånt kunne kanskje avdøde kong Harald sagt i en tale om vår mangfoldige nasjon. Influenser Isabel Raad fra Rogaland har gjennomført en oppsiktsvekkende klassereise. 32-åringen startet med «to skadede hender». I likhet med en annen rogalending, Erling Braut Haaland, elsker hun nå å vise frem sine dyre vesker og designklær – fysiske trofeer som «beviser» at hun har lykkes.

I dokusåpen «Isabel Raad: Behind the Curtains» følger vi livet til influenseren i noen få måneder, fra desember i fjor til i vår. I denne perioden blir hun igjen sammen med eksen Jack «Rosegjøken» Beaumont. Den idylliske romansen er sesongens rammehistorie. Serien er produsert av Salto Film og Fjernsyn. De har spesialisert seg på ukritiske, glossy underholdningsserier om influensere à la denne, som «Bloggerne» (TV 2) og «Alle elsker David» (TV 2).

Nordmenn tar plastiske operasjoner, liker luksus og krangler med familien.

I serien nevnes det, harry nok, hele tiden hva ting koster. En diger bukett røde roser koster 24.000 kroner. Å være i VIP-loungen på flyplassen 7000 kroner. Villaen hun kjøper i Dubai: 45 millioner kroner. Serien ville likevel vært temmelig hul om den ikke også fortalte om de personlige omkostningene i Raads liv.

Spesielt ett øyeblikk i andre episode er vanskelig å glemme. Isabel blir rasende på lillebroren Rami Raad (22) under en jobbreise til Bali.

Han har bedt lillesøsteren Sidra Raad (21) om å dekke seg mer til. Han mener at hun ikke kan gå kun i bikini på en strandklubb.

– Du kan ta med deg de holdningene tilbake til Irak, freser Isabel til broren, som bodde i Irak fra han var ni til han var tolv år.

– Det klikker for meg. Det vekker så mange traumer fra oppveksten, sier Isabel.

Som åtteåring ble Isabel underlagt streng sosial kontroll hjemme og fikk ikke lov å gå i shorts eller andre sommerklær, forteller hun.

Akkurat dette ufiltrerte øyeblikket på Bali illustrerer at Isabel Raads frigjøringskamp ikke er over. Ingen mann skal få bestemme hvordan lillesøsteren kler seg. At Isabel Raad orker å ta kampen, har en viktig signaleffekt. Hun har erfaringer som trenger å bli hørt.

I små drypp nevner Isabel Raad sin vanskelige barndom. Den har hun også fortalt om flere ganger før, både på TV og i selvbiografien «Shirog – jenta jeg en gang var» (2018). Dette er altså gammelt nytt, men serien greier til en viss grad å belyse hvordan gamle traumer hjemsøker henne i dag.

Moren flyktet fra krigen i Irak da hun var gravid med Isabel. Faren kom noen år senere. Da Isabel var 11 år, satte hun seg på trappen utenfor barnevernet i hjemkommunen Randaberg og ba om hjelp fordi hun opplevde vold hjemme. Hun ble plassert i et fosterhjem.

I 2021 fikk Isabel og storesøsteren 350.000 kroner hver i erstatning fra Randaberg fordi barnevernet ikke hjalp dem tidligere, selv om de hadde mottatt flere varsler.

Sesongen hopper frem og tilbake i tid, men fremstår ikke akkurat som ferskvare. Den gir inntrykk av at Raads eget klesmerke Ivorie Studio går så det suser. Men i slutten av august ble det kjent at merket legges ned etter en konkursbegjæring. I serien stilles det ingen kritiske spørsmål til Raads livsstil eller forretningsvirksomhet.

På et tidspunkt er vi med Raad og søsknene til en landsby i India. Hun har donert én million kroner for at barna skal få et bedre skolebygg. Spontant kjøper hun masse skolesekker i en lokal butikk til dem. Om spontan shopping virkelig er den beste måten å hjelpe elevene, blir jeg usikker på. Men her stilles ingen kritiske spørsmål. I stedet får vi se klamme scener hvor Raad hylles av elever og lærer på skolen, som om frelseren selv har ankommet.

Med sin formue fremstår Isabel som familiens økonomiske overhode i serien. Og med det følger makt. I en tid da stadig flere voksne velger å bryte kontakten med sine foreldre, er det bemerkelsesverdig at Isabel Raad går motsatt vei.

Moren har hun lenge hatt et nært forhold til. Nå har hun også valgt å tilgi faren fordi han har endret seg og bedt om unnskyldning. Isabel er ærlig på at det er krevende å omgås ham, men hun gjør det for å glede småsøsknene, som har et godt forhold til ham. Faren er med i serien, men mest som en statist i bakgrunnen som ikke forteller sin versjon.

At Isabel ikke virker bitter, men velger å tilgi, er likevel dypt fascinerende. Slike TV-øyeblikk får Isabel Raad til å fremstå som mer enn en karikatur fra influenserkulturen. I serien møter vi en kvinne som bærer på et liv fylt av motsetninger, traumer og en sterk vilje til å beskytte sine egne.

«Behind the Curtains» gir oss glimt av en viktig stemme i norsk offentlighet, men kunne trengt flere rå, ufiltrerte øyeblikk for å holde løftet om at vi skal få se hva som skjuler seg bak gardinene. Nå fremstår serien som skreddersydd promo for en av Norges mektigste influensere.