Thief Foodbar er ingen tidstyv

– Her har de stålkontroll, sier Bordvenninnen.

En servitør med ørepropp møter oss rett utenfor heisen og fører oss til plassene våre etter at vi har bekreftet at vi ikke bor på hotellet, men har bestilt bord.

Det tar ikke lang tid før menyer og drikke er på plass, med et «hvis det er noe dere lurer på, er det bare å spørre» før hun er vekk.

– Dette er nesten for effektivt, sier Bordvenninnen, som har fått utsiktsplassen.

Eller utsikt og utsikt: Thief Foodbar ligger ute på Tjuvholmen mellom flere høyhus, så hun kan skimte deler av Akershus festning mellom byggene. De andre gjestene som spiser her denne kvelden, later til å være turister som bor på hotellet. Det indikerer hvert fall det vi hører av bruddstykker i samtalene.

Hotellet og restauranten er i Thief-sjef Petter Stordalens ånd, med myke plysjmøbler, moderne interiør og en ubestemmelig, moderne musikk som strømmer ut i lokalet.

Menyen er kort og konsis: to typer snacks til å begynne med og fire forretter, hovedretter og desserter.

– De dekker så å si ethvert ønske uten å gi for mange valgmuligheter. Men det er mye som frister, sier Bordvenninnen, som starter med vaktler før kveite til hovedrett. Jeg velger kamskjell og indrefilet. Vinkartet har noe for enhver lommebok, og utvalget i det øvre prissjikt er meget spennende.

Vi bestemmer oss for å bestille et glass hver til de ulike rettene. Servitøren, som er kommet til bordet, er klar til å ta opp bestilling og sier at hun skal finne noe som passer.

Det tar ikke lang tid før vinen står på bordet, og en ny servitør kommer ilende med forrettene.

Bordvenninnens vaktel består av et pent, lite bryststykke og lår oppå ternet potet, bacon og plomme. En luftig, kremet saus passer til det møre kjøttet, men på tross av smaksbredden mangler retten som helhet særpreg. Sausen trekker opp inntrykket, og vi benytter oss av en brødbit til å suge opp siste sauserest.

Mine stekte kamskjell har fått følge av litt sellerikrem, bacon og strimlet grønt på toppen. Forretten er pent anrettet på et stort skjell, men selve kamskjellet er litt for hardt stekt og mangler spensten som vi hadde forventet.

– Begge rettene er for så vidt gode, men imponerer ikke, sier Bordvenninnen.

Det tar ikke lang tid før vi har fått hovedrettene: kveite og oksefilet. Fisken kommer med bakt fennikel, syltet løk og konfitert potet. En irrgrønn dillsaus setter farge på presentasjonen. Fisken flaker seg fint, men har en antydning til trevler i kanten.

– Er denne også blitt for hardt stekt, undrer Bordvenninnen, som heller ikke er helt fornøyd med dillsausen: – Jeg synes den er i tynneste laget og bidrar ikke til smaksbildet. Det blir liksom hverken eller.

Mitt rosastekte stykke okse er dandert med perleløk og kommer med potetpuré, en halv, grillet steinsopp og en mørk, kraftig morkelsaus. Men selve kjøttstykket er ikke særlig stort og oppleves ikke å leve opp til prisen på 465 kroner.

Til dette er vi blitt anbefalt to glass rødvin: Borgogno Barbera d’Alba og en Châteauneuf-du-Pape fra Chateau La Nerthe. Begge har fylde og står seg godt til rettene, der særlig barberaen har et visst tiltalende bitt.

– Man blir ikke stappmett av disse porsjonene, sier Bordvenninnen.

Etter en kort stund havner også dessertene på bordet.

Bordvenninnens sjokolademousse kommer med pisket rømme og pistasjis. Mitt ostefat består av tre ulike oster og kjekstyper med plommechutney på et trebrett. Dessverre er de kjøleskapskalde, så smaken kommer ikke til sin rett, men blåmuggosten har et godt sting.

Bordvenninnen er derimot meget fornøyd med sin mousse og tilbyr en smak. Den mørke sjokoladen og pistasjen er en god kombinasjon.

– Servicen er hyggelig og rask, men følelsen av hotellrestaurant er hovedinntrykket, sier Bordvenninnen.

– Det er vanskelig å sette fingeren på det, men det har noe med den litt upersonlige effektiviteten som kjennetegner andre hotellrestauranter. Jeg tenker først og fremst på Norda på The Hub, der jeg også opplevde at det gikk på samlebånd. Det er annerledes påBristol, Grand Café, Theatercaféen og Atlas, men der er også selve restaurantlokalet på gateplan slik at man kan gå rett inn, fortsetter hun.

Vi vil nok foretrekke andre steder på Aker brygge og Tjuvholmen hvis vi skal bli gode og mette til en noenlunde rimelig penge, selv om prisnivået her ute er over gjennomsnittet i byen.