Kenzai skiller seg ikke ut

«Vi som jobber ikvåll: Erika, Svante og Robin», sto det på en krittavle på vei inn til Björns Bar i Göteborg. Kunne gjort noe lignende i Oslo? Mange av byens restauranter kunne hatt godt av litt mer god og lun service.

Hos nyåpnede Kenzai på Tjuvholmen er servicen hverken lun eller god. Den er faktisk overraskende dårlig for en nyåpnet restaurant.

I flere år var Mr. Bay med sine thailandske og vietnamesiske retter et populært spisested på Tjuvholmen. Etter at de stengte dørene i 2019, har lokalet på Olav Selvaags plass 1 stått tomt.

Nå har Kenzai tatt over med «de beste smakene fra japansk og kinesisk kjøkken», ifølge hjemmesiden. Lokalet er stort sett uendret, men interiøret har fått en grundig oppgradering med nye farger og mange ulike lamper.

Det er en romantisk og intim restaurant med passe lav bakgrunnsmusikk, hvor de beste plassene er langs vinduene ved inngangen.

Menyen består hovedsakelig kjente retter, men fyller likevel et tomrom på Tjuvholmen. Med Yokoso, Hanami og The Salmon er det allerede mye sushi i området. Hos Kenzai går det derimot i dim sum, japanske småretter, wokretter og spennende signaturmenyer.

Det er synd at servitøren ikke anbefaler noen av husets mange cocktails. Vi starter isteden med et par Asahi-øl mens vi venter på smårettene. Først kommer en stor bolle med edamamebønner. En raus porsjon soyabønner med rikelig havsalt og fin, nøtteaktig smak.

Dumplingene er glovarme og gode. Cristal dumplings koster 179 kroner og byr på fire biter med fin rekesmak. De dufter av hvitløk og ingefær og smaker også av sopp og vårløk.

Dumplingene er toppet med ørretrogn, men rognen faller av når man løfter bitene fra bambusdamperen. Chilioljen som vi dypper deigputene i kunne vært enda skarpere.

Black samuraj dumplings inneholder en god kyllingkraft, som dessverre renner ut når vi løfter dem opp. De svarte bitene smaker av svinekjøtt, soyasaus og hvitløk.

Lammekarré fra New Zealand er en annen delerett. 400 kroner for to biter er dyrt, men smaken er god. Saftig, krydret og med fin grillsmak fra Robata-grillen.

Vi får også servert ebi tempura (fritert reke), og dette er et av kveldens høydepunkter. Der andre konkurrenter serverer tykk frityr rundt, er de avlange bitene her florlette, sprø og saftige. Smaken løftes av en frisk og ikke overdøvende sitrongressdressing.

Servicen er overraskende slapp til å være en nyåpnet restaurant med gjester ved kun to av bordene.

Hvor er stoltheten? Hvorfor spør de ikke om vi ønsker noe mer? Det er merkelig at de ikke er mer på.

Vi får riktignok spørsmål om hvorvidt vi ønsker en pause før hovedrettene, og svarer ja. Vi skal si ifra når de kan begynne med hovedrettene på kjøkkenet.

Ikke lenge etter kommer plutselig to skåler med ris på bordet. De står der i åtte minutter før hovedrettene serveres. Det er underlig.

Vinlisten er ikke omfattende, men har et greit utvalg fra både Frankrike, Italia og Tyskland. Et forbedringsforslag hadde vært å foreslå viner til de ulike rettene i menyen. Det hadde garantert økt vinsalget.

Med så mange spennende cocktails med asiatisk vri, hadde det også vært fint med en egen spesialkomponert cocktailmeny til maten.

Hovedrettene holder ikke samme nivå som smårettene. Aller svakest er spicy beef i chiliolje. Det hele blir grøtaktig med tynne skiver av indrefilet, geléaktig kinesisk svart sopp og små biter myk pak choi. Retten har et fint krydderpreg og peprede toner fra pak choi, men blir for salt og ubalansert.

Porsjonen er stor og metter godt med ris, men retten burde inneholdt mer grønnsaker og et sprøtt element for bedre tekstur.

Kenzai henter seg inn med den andre hovedretten: Sichuan chicken. Saftige og møre kyllingbiter, flott duft av hvitløk, mange sprø cashewnøtter og søtlige, sprø biter av asiatisk pære. Her får kjøkkenet til å balansere smakene.

Rettenes styrkegrad illustreres med chilier i menyen, men at denne har hele tre chilier – mest av alle – er vanskelig å forstå. Den har et pent sting, men er langt fra kruttsterk.

Kenzai er et fint tilskudd til Tjuvholmen, uten å imponere nevneverdig. Et hyggelig sted med brukbar asiatisk mat, noe Oslo allerede har mye av.