Michelin-guiden henger ikke med

I forrige uke kastet Michelin-guiden nok en gang stjerner og glans over nordiske restauranter, men det er mye som skurrer. Igjen.

Michelin-guiden er blitt gitt ut i 125 år. Ofte er den en fin indikator på hvor du bør spise i de 37 landene den dekker. Det er solgt over 30 millioner eksemplarer av guiden. Den er uten tvil den viktigste restaurantguiden i verden.

Hvert år stusser jeg likevel over utvalget de gjør. Det virker som at Michelin-inspektørene ikke helt har fått med seg hva som skjer i Norge. Kompetansen, kunnskapen og oversikten virker begrenset. Det er heller ikke mye de skriver om stedene de anbefaler. Vi snakker et par linjer om hver restaurant.

I starten var guiden tertefin, den var full av hvite duker og eksklusive franske restauranter. Men den har utviklet seg. Uformelle spisesteder er tatt inn. Det deles ut egne symboler for å hedre de beste gastropubene i Storbritannia og pintxosbarene i Spania.

Jeg har spist på mange hundre Michelin-restauranter i inn- og utland og er stort sett enig i valgene Michelin-inspektørene gjør når de deler ut stjerner i de nordiske landene.

I utlandet – spesielt i Frankrike og Italia – har jeg derimot vært sjokkert over nivået på enkelte av spisestedene som har stjerne.

Men også her hjemme er det mangler. Enkelte steder har fått stjerne altfor sent. Andre burde hatt stjerne, men har det ikke.

Thailandske Kiin Kiin i København hadde Michelin-stjerne i flere år. Der har jeg hatt blandede opplevelser. En nærliggende sammenligning er Plah i Oslo. Der er matserveringene og vinpakken av en helt annen klasse. Plah er nevnt i guiden, men har ikke stjerne. Det burde den hatt.

Hva med Kvitnes Gård? Det snakkes om at restauranten i Vesterålen ligger avsidesliggende til, men svenske Fäviken Magasinet lå langt ute i gokk og fikk i sin tid to stjerner. Michelin-guiden svikter også Ørjan Johannessens restaurant Mirabelle i Bekkjarvik.

Utmerkelsen Bib Gourmand hedrer spisesteder som serverer god mat til en rimelig pris. København har 20 restauranter med denne statusen. Oslo har tre. Jeg har spist på flere av årets nykommere i den danske hovedstaden. De leverer bra kvalitet, men prisene er ikke lave. En meny til over 1000 norske kroner er ikke «rimelig».

Det er merkelig at Oslo-favoritter som Grotten, B Vin og Panu ikke får en «Bib Gourmand». Er kvaliteten så mye dårligere i Oslo, Stavanger og Bergen sammenlignet med København? Eller følger ikke Michelin-guiden utviklingen i Norge tett nok?

I år svikter de også når det gjelder nye restauranter. I tillegg til stjernerestaurantene nevner guiden hvert år en rekke andre spisesteder i de ulike byene. Ti steder i Oslo har Michelin-stjerne, men hele 30 spisesteder er nevnt i guiden.

Det rare er at nesten ingenting har skjedd siden i fjor. Fire spisesteder som har stengt dørene (Rest, Xef, Avalon og Geita) er tatt ut. Ingen er kommet til. I 2024 åpnet også en rekke gode restauranter i Oslo, men ingen av dem er nevnt i den ferske guiden. Björn Svensson har hatt klippekort hos Michelin-guiden med stjerne fra fire ulike steder. Hans nye restaurant, Fan, ble tippet som stjernekandidat i år. Har de i det hele tatt vært der?

Publikumsfavoritten Le Benjamin har merkelig nok aldri kommet med i Michelin-guiden. Det samme gjelder Palace Grill. Et sted som Brasserie Hansken er derimot inne. De har grei mat, men har ingenting i Michelin-guiden å gjøre. Det samme gjelder Festningen – som nylig åpnet igjen etter å ha vært stengt(!) i to år.

Akkurat nå gjør ikke Michelin-guiden jobben sin godt nok. De har ikke lenger den samme troverdigheten. Etter hvert er også sterke konkurrenter som The White Guide og Worlds 50 best restaurants kommet til. Michelin-guiden bør strammes opp for ikke å ende opp som utdaterte.