Bjørnen sover ikke på Schrøder: – Det mest sjeldne man kan få

Til uken setter de nemlig bjørn på menyen. Du leste riktig. Bjørn.

– Det er jo det mest sjeldne man kan få, sier restaurantsjef Simon Eriksson.

De har fått tak i rundt 8 kilo bjørnekjøtt, som tilsvarer 20–30 porsjoner. Antall serveringer pr. dag kommer til å være begrenset.

– Jeg tror mange er veldig nysgjerrige. De lurer på hva bjørn smaker, sier medeier Andreas Viestad.

Han tror de kommer til å bli utsolgt og skulle gjerne hatt mer bjørnekjøtt.

Her ser du hvordan restaurantens bjørnerett blir:

Hva bjørnen spiser, påvirker smaken. Spiser bjørnen mye fisk, får kjøttet en smak av tran, ifølge restaurantsjefen. Bjørnene som skal serveres på Schrøder, har derimot spist mest bær i skogen. Det gir et mørkt kjøtt med kraftig viltsmak.

Kjøttet stammer fra bjørn skutt i Trøndelag i 2023. I tillegg oppgir Schrøder at de nylig har skaffet 14 kilo kjøtt fra en bjørn skutt i Sverige i år.

Det er ikke bare-bare å få tak i bjørnekjøtt. Først og fremst fordi bjørnen er fredet. Det betyr at man trenger tillatelse for å skyte bjørnen. Da slakterbutikken Strøm-Larsen på Torshov solgte bjørnekjøtt for to år siden, vakte det reaksjoner.

– Denne bjørnen er ikke skutt fordi vi skal spise den. Men når den først er skutt, tenker jeg det er bra at den spises, sier Viestad.

Etter at han og Henrik J. Henriksen tok over den tradisjonsrike Oslo-restauranten i januar, ønsker de å gå tilbake til gamle tradisjoner.

– Vi skal ikke være en trendy og kul restaurant. Vi vil heller dyrke det som har falt litt bort, som å følge sesongens råvarer.

Er du nysgjerrig på smaken av bjørn, må du punge ut. Retten koster 795 kroner. Viestad tror ikke prisen kommer til å skremme gjestene.

Har bjørn på noe tidspunkt vært en vanlig del av menneskers kosthold?

Ingrid Sommerseth er arkeolog og instituttsjef for Norges arktiske universitetsmuseum (UiT) og forsker på bjørnens betydning i samisk tradisjon. Hun sier at bjørnejakt vises på helleristninger fra steinalderen.

– Bjørnekjøtt ble nok ikke verdsatt som noen delikatesse. Det ble kokt og måtte spises fersk. Samene syntes ikke det var verdt å konservere. De syntes nok reinkjøtt var bedre – bjørnekjøtt var heller av nødvendighet. Det var viktig vårmat, sier Sommerseth.

Ifølge Sommerseth ble det jaktet på bjørn i Nord-Norge fra steinalderen og frem til 1800-tallet. Mange ritualer måtte følges, da bjørnen ble ansett som et hellig dyr i samisk kultur. Den ble kalt «Guds hund».

Hun har undersøkt bjørnegraver som kan dateres tilbake til eldre jernalder. I flere av dem er margbenene spaltet.

– Det betyr at bjørnen er blitt brukt som mat. Margen er hentet ut og spist, sier hun.

Men bjørnejakt var først og fremst en rituell nødvendighet:

– Ungguttene ble sendt ut for å stå klar til å jakte bjørnen idet den kom ut av hiet sitt om våren. Det var en manndomsprøve. Man fulgte sporene og merket hiene om høsten. Litt som en fryseboks som ligger klar gjennom vinteren, sier Sommerseth.