Og nå skal vi til Mexico

Den perfekte restaurant. Det tenkte mange da Katla åpnet dørene for åtte år siden. Atli Már Yngvason, som hadde fått legendestatus etter sin tid på Pjoltergeist, drev spisestedet.

Katla hadde åpen grill hvor de skulle servere mye sjømat. Mange har hatt fantastiske kvelder her med krabbe, reker og piggvar kombinert med smaker fra Asia og Latin-Amerika.

Nå har Yngvason sluttet og åpnet Vågen og Hekla på Aker brygge. Vi måtte ta turen på nytt.

Det stemningsfulle lokalet er delt i to. Til venstre for inngangspartiet er det drop-in hvor du kan nyte et glass vin eller spise noen enkeltretter. Til høyre må du spise en fem- eller syvrettersmeny til henholdsvis 950 og 1150 kroner pr. person. Her får du ikke utdelt noe meny. Det er alltid spennende å se hva en restaurant tryller frem av ulike retter.

«Enjoy The Silence» ruller over anlegget, men tittelen på Depeche Modes låt er misvisende hos Katla. Her koker det. Stappfull restaurant, skåling i øl, margaritas og vin og mye kul 80-tallsmusikk over anlegget.

Servicen er også påskrudd. Vi kjenner igjen servitører som har jobbet der i flere år. Det er et godt tegn.

Katla har gjort noen endringer siden våre siste besøk. Tidligere har flere av rettene vært nesten helt like over lang tid. Alle har godt av å gjøre noen forandringer. Chicharrón (baconcrisp) er fortsatt første rett, men nå har de byttet ut baconmajonesen med en dipp basert på ferskosten nyr, chilipulver og urteolje. Det frisker opp smaksinntrykket.

Tostada har også vært fast på menyen, men nå er krabberøren oppå erstattet av avokadokrem, oliventapenade og syltet sopp med friske urter og hvitløk. Det er sprøtt, godt og mykt, og det hele har en markant umamismak.

En endring vi sporer hos Katla, er at det kanskje er blitt mer latinamerikansk og mindre asiatisk. Neste rett er i hvert fall Mexicos nasjonalrett: mole. Den smaker vidunderlig godt. Den tradisjonelle sausen er laget av en haug med ulike ingredienser, og vår variant er en rosa mole.

Fargen kommer fra rødbeter, og sausen har en dyp og sammensatt smak. Her er ulike typer chili, en fin røkt smak og sødme fra hvit sjokolade. Den småpskarpe sausen har en kremet tekstur, men blir ensformig i lengden.

Kokken har lagt noen skiver av beter som dekorasjon på toppen, men dem burde det vært flere av. Noe mer sprø tekstur til alt det myke hadde hevet opplevelsen.

Katla har en imponerende vinliste med gode hvite burgundere og tyske godbiter. Du kan få en vinpakke til maten, men vi velger heller en flaske selv.

Servitøren kommer gladelig med tips, og vi ender opp med Mosbacher Deidesheim Riesling Kabinett Feinherb fra Pfalz. Med ørlite restsødme står den godt til den småpiffige maten.

Dessverre er mange av vinene hos spisestedet fire ganger så dyre som prisen på Vinmonopolet. Da blir det fort dyrt å spise ute.

Fjerde rett er hamachi tiradito. Fisken er tørrhengt og vannet ut, omtrent som klippfisk til bacalao. Dette er en slags ceviche, der hamachien (som tilhører tunfiskfamilien) nesten smelter i munnen. Det milde fiskekjøttet bader i aguachile rojo – en meget frisk og småskarp, mexicansk marinade laget på sitrus og chili.

Det er ingen avansert rett, men det er smakfullt og godt.

Servitørene jobber på. Rettene kommer med passe mellomrom, og vi får fine forklaringer om maten.

Femte rett ser fristende ut, men her går ikke alt på skinner. Den grillede fjellørreten burde vært saftigere, og miksen med rekesaus og den krydderrike chilipastaen guajilo adobo sitter ikke helt. Det er godt hver for seg, men smakene glir ikke så pent sammen.

Det aller beste er de passe harde og godt saltede perlepotetene ved siden av.

Kveldens store skuffelse kommer i form av ragu av svinenakke. Dette er en veldig kjedelig og oppsiktsvekkende smakløs saus på fløte og tørket chili. Her hadde vi håpet på mer piff.

Også denne gangen er tilbehøret det beste: En skål med passe harde brokkolini og minimais med en smaksrik ansjosdressing og masse parmesan. Knallgodt!

Franz Keller Vom Löss Spätburgunder 2023 har pent kryddersting, kirsebærtoner og bra med syre til å matche maten.

Siste rett er flan, en type pudding fra Sør-Amerika, laget med rød miso og krem på toppen. Dette får de til. Desserten har dyp smak, er passe søt og har fint umamipreg og tydelig smak av karamell fra sausen.

Katla er fortsatt et bra valg, men treffer ikke med alle rettene. Heldigvis er lokalet og servicen fortsatt på topp.