Her vil du sitte hele sommeren

– Finnes det noe bedre? Nei, glem det. Det er ikke et spørsmål. Det finnes ikke noe bedre.

Jeg er ute med kjæresten min og har akkurat spiddet en grillet krepsehale med gaffelen. Jeg drar halen ut av skallet, stapper den inn i gapet og tygger glupsk på den saftige, smaksrike og sødmefulle godbiten.

Vi har tuslet ut på Tjuvholmen denne ettermiddagen, hvor sjømatrestauranten Sjømagasinet bader i sol. Her har de både fiskebutikk, et stort spisested i to etasjer og en fristende uteservering langs vannkanten. Legg til en innholdsrik vinliste, så ligger mye til rette for en vellykket middag.

Du merker at prisene er blitt høyere i Restaurant-Oslo, og Tjuvholmen Sjømagasin er intet unntak. En av de mest populære rettene på menyen er skalldyrfat. For åtte år siden spiste jeg det til 700 kroner. For tre år siden kostet det 965 kroner, men i dag er prisen på stive 1550 kroner pr. person! Nesten 600 kroner dyrere enn hos Villa Heftye og 450 kroner dyrere enn hos Solsiden.

Vi dropper dagens femretter til 1100 kroner og går for enkeltretter fra à la carte-menyen. Det frister med kamskjell og tunfisktartar, men servitøren opplyser at de også har deilige sjøkreps inne. «Normal size», opplyser servitøren, så vi tar to hver. Servert med majones, aioli og frisk salat glir de ned på høykant. Pris: 1000 kroner ...

Forrettene er også nokså dyre, 325 og 345 kroner, men porsjonene er rause. Tre store kamskjell er sødmefulle og saftige og har fått seg en kjapp tur på Josper-grillen – en skikkelig kullgrill. Den nøttaktige smaken fra artisjokkpureen glir pent sammen med kamskjellene i tillegg til en meget syrlig og frisk saus laget på lime og yuzu.

Tunfisktartaren innfrir til dels også. Bitene av den fete fisken kommer fint frem i smaksbildet. Den er parret med syltet løk og strimler av sprø purrechips, mens flak av trøfler og en trøffel- og sjalottløkdressing smaker mest av løk. Det lukter litt av trøffelen, men smaker veldig lite.

Servicen er midt på treet, men servitøren vår er blid som solen. Det hjelper godt på. Her er ingen skål til sjøkrepsskall, ingen våtserviett til fingre, ingen skjenking av vin, ikke et ord om maten – men blid er hun.

Gjestene er fra 25 år og oppover, og det er mange unge som sitter i «baravdelingen» ved inngangen. Sjømagasinet har startet med å dyrke grønnsaker og urter selv i restauranten. Bra med mer selvforsyningsgrad. De har sågar fått et eget chambre séparée, hvor man er omgitt av planter og grønne vekster.

Hovedrettene er enorme. Fra dype fjorder i Rogaland kommer Sterling-kveite. Her koser den seg i 4–5 år i klart og kaldt vann før den er klar for middagstallerkenen.

Fiskekoteletten er pannestekt til perfeksjon med sprøtt skinn. Saftig, fint krydret og supplert av en mild og fløyelsmyk smørsaus. Her er noen bitre grillede, grønne asparges og en pen anissmak fra kjørvel. Fiskestykket er digert, og magen eser ut med en diger kasserolle med passe hard basilikum- og persillerisotto. Puh!

Vil du gjøre det billigere på Sjømagasinet, er et tips å kun bestille en hovedrett. Lakseretten til 420 kroner er nemlig også gigantisk.

Fisken er flott varmebehandlet og deler plass med quinoasalat, peprede innslag fra reddik, to typer umamirik sopp, vårløk og grillet rødløk. Det er en flott sammensatt rett med ulike teksturer. De har også med én tomat de burde hatt mange flere av. Sååå sødmerik og deilig. Den syrlige sitrondressingen binder retten fint sammen.

Dessert har vi ikke plass til, selv om både oster (280 spenn!), sitronterte og pasjonsfruktmousse frister. Tjuvholmen Sjømagasin holder tråleren på rett kjøl, men bør ikke fiske etter enda høyere priser.