Smellvakre Elisabeth ble keiserinne i Østerrike da hun var 16 år, og sammenlignes i dag med prinsesse Diana. I sin samtid ble hun omtalt som verdens vakreste kvinne.
Elisabeths turbulente liv (1837–1898) var spekket med tragedier og har vært filmatisert flere ganger. I høst slapp Netflix en miniserie om henne, «Keiserinnen».
Den påkostede serien inkluderer mange aspekter ved Elisabeths liv som kinofilmen hopper bukk over.
TV-serien gir oss en tydeligere forståelse av at Elisabeth var en progressiv kvinne i sin samtid. Den kinoaktuelle spillefilmens forutsetter nesten at du vet det.
Nytolkning av ikoniske kvinner
For tiden er det en liten bølge av filmer og TV-serier om ikoniske kvinner som nå portretteres i en feministisk kontekst.
I Norge kan vi til høsten se NRK-serien «Makta», om den unge Gro Harlem Brundtland. I 2020 kom «Atlantic Crossing», serien om kronprinsesse Märtha under krigen.
«Corsage» gir klare assosiasjoner til den Oscar-nominerte «Spencer» (2021). Filmen handlet om prinsesse Dianas (Kristen Stewart) kamp for tilværelsen etter bruddet med Charles.
Manusforfatter og regissør av «Corsage», Marie Kreutzer, rocker opp kostymedramaet, slik Sofia Coppola gjorde med «Marie Antoinette» (2006).
Østerrikske Kreutzer har diktet videre på Elisabeths liv, basert på fakta. Hun vil vise oss at på noen områder har ikke kvinnerollen utviklet seg mye på 150 år.
Keiserinnen blir veid hver dag. Foto: Robert M Brandstaetter/Fidalgo
Sykelig slanking
«Corsage» er et nærstudie av en kvinnes mentale tilstand. Filmskaperen konsentrerer seg om året da Elisabeth fylte 40.
Sladrepressen skrev at hun var blitt tykkere. For en kvinne som stort sett var blitt anerkjent for sitt utseende, utløste det en identitetskrise, depresjon og selvskading.
Akkurat som prinsesse Diana drev den virkelige Elisabeth med sykelig slanking store deler av livet. Metodene er skildret i detalj i «Corsage». Hun spiste nesten ikke, tok dampbad og fikk midjen skvist sammen av et korsett.
I filmen balanserer hun hårfint mellom å greie å «være seg selv» og å gå i oppløsning.
Kostymer med wow-faktor
Filmen har visuelt særpreg fra første øyeblikk. Bildene er sanselige, nesten taktile. Elisabeths kjoler har høy wow-faktor. De delikate stoffene og skreddersømmen er nesten alene en grunn til å se filmen.
Ved å bruke poplåter av den franske artisten Camille og The Rolling Stones, tydeliggjør regissøren at vi ser et modernisert portrett av keiserinne Elisabeth. Hun skildres som en kul rebell vi skal heie på.
Keiserinnen røykte og var kjent for sitt lange hår som var flettet på fanscy vis. Foto: Fidalgo
Galgenhumor
Skuespillerer Vicky Krieps («Phantom Thread», «Helene & Mathieu», «Bergman Island») er svært overbevisende i hovedrollen.
Filmen har også en subtil humor, og noen ganger galgenhumor. Elisabeths fetter sier til henne: «Jeg forbyr deg å drukne deg i min innsjø.» Hun svarer: «Jeg foretrekker havet».
«Corsage» hadde verdenspremiere i Cannes for ett år siden, og har siden vunnet en rekke priser. Foto: Fidalgo
Mister driv
Halvveis er det imidlertid litt vanskelig å skjønne hvor handlingen er på vei. Filmen har en særpreget atmosfære, men ikke et åpenbart plott.
Her er ingen ytre trussel som driver kostymedramaet fremover, som krig, dødsfall eller diplomatiske kriser. Blikket løftes knapt fra den privilegerte kvinnens midtlivskrise. Og ja, hvis man ikke vet mye om Elisabet fra før, kan det være vanskelig å opprettholde sympatien for henne.
«Corsage» forteller ikke hele historien om keiserinne Elisabeth, men regissør Marie Kreutzer gir oss sin personlige og kreative tolkning av et liv som ble skvist sammen av samfunnets trange normer.
