Maaltid er blitt en fin nabolagsrestaurant

Savnet har vært stort etter at Grådi la stekespaden på hyllen i fjor. Da hadde de holdt det gående i fem år, og var blitt en favoritt hos mange på Tøyen. For noen uker siden åpnet dørene igjen med nye eiere og nytt navn: Maaltid.

Ikke langt fra Tøyen T-banestasjon, ligger Sørli plass med fin fontene, benker og store trær. Det er her Maaltid har flyttet inn med eier Fridtjof Seeberg, restaurantsjef Angelica Eriksson og kjøkkensjef Matt Webber. Spisestedet er fortsatt L-formet, men ellers har trioen røsket ut det meste av gammelt interiør.

Baren i midten har noen få plasser, og små bord er plassert langs de store vinduene og murveggene. Det er levende lys, tett mellom bordene, mørkt ute, og koselig å sitte inne i den dempede belysningen.

Til å være en nabolagsrestaurant, er menyen innholdsrik. Det er et smart valg å ha forretter, hovedretter og dessert, istedenfor en fast meny med et visst antall retter. Her er mat de fleste gjester vil like. Tartar, pepperbiff, gnocchi, Shepherd’s pie og kongekrabbe er noe av det du kan velge mellom.

Ja, til alle dere som elsket brunsjen hos Grådi: Det blir servert lunsj hos Maaltid på lørdager og søndager fra klokken 12.00.

Vi starter med deilig brød med dagens smør. Sprø og luftige surdeigsbiter dyppes langt ned i smørklatten, som er smaksatt med bacon og fint røkt preg fra paprikapulver. Yummi!

Friterte, sprø oliven fylt med ost er også bra, men dessverre for salte. Det hjelper litt med tomatdippen ved siden av, men her skulle vi heller valgt øl enn et glass musserende til snacksen.

OG! Det kan sikkert virke uformelt og nedpå og helle i vinglassene ved baren, og mulig litt tidsbesparende, men vi vil gjerne se flasken. At det er chardonnay i glassene, sier så lite. Hell i glassene ved bordet vårt, please, please me, whoa-yeah. Det er ingen Beatles på anlegget denne kvelden, men musikken er på halvhøyt volum uten å være sjenerende.

Lokalet er stappfullt og de fleste gjestene er rundt 30–40 år.

Forrettene er gode. Vi får utdelt svarte hansker til kongekrabbebitene. De er klippet opp, men vi bretter til side det grisete skallet og drar ut kjøttet. Opptint kongekrabbe kan ofte være litt vandig og ha lite smak, men her er bitene nokså juicy og sødmerike og har en fin skalldyrsmak. Vi kunne godt fått flere av de lubne beina, for de tynneste byr på en del jobbing med å få lirket løs kjøttet.

Kraften på jalapeño- og hvitløkssmør er litt kraftig til krabben, men veldig god. Og den er deilig å dyppe restene av brødet i.

Bobler fra Christian Senez blir etterfulgt av chardonnay fra Burgund. Perraud Mâcon-Loché 2021 er meget frisk med bra syre og fungerer fint til både kongekrabben og tartaren.

Sistnevnte rett har de laget med en tvist. Kokkene har mekket klassisk boulangère poteter, en lag-på-lag potetform der løvtynne potetskiver er kokt i kraft, uten fløte eller melk. Så har de stukket ut en rund sirkel av potetformen og lagt tartaren på toppen.

Kjøttet er nokså grovt kvernet og fint krydret. Potetene i bunnen er myke og mettende uten å tilføre så mye til retten. Det som hever tartaren, er masse av den deilige, sprø sjalottløken som ligger ved siden av.

Gjengen bak Maaltid har laget en uformell og stemningsfull oase. Det er kult med noen plasser i baren, og det blir garantert mye folk her til sommeren, når den store uteserveringen er på plass i april.

Åpent kjøkken er det smart at de har droppet. Det trenger man ikke på et sted hvor folk går for å treffe gode venner. Utfordringen er avstanden fra kjøkkenet til de innerste bordene. Hovedretten med fisk kunne godt ha vært hakket varmere.

Entrecôte – trommevirvel – er kveldens vinner! Et mørt, smaksrikt og stort stykke til 315 kroner er et meget godt kjøp.

Gøy at man kjører på med lubben og smaksrik peppersaus til, hvor det også er med hele, grønne pepperkorn. Vi finner ofte samme sausen på byens biffrestauranter, men ellers virker peppersausen å være litt glemt av de fleste spisesteder.

Som tilbehør får vi sprø aspargesbønner og blansjerte tomater toppet med deilig, syltet sjalottløk. Det er flott med litt syre og sødme til alt det salte. Friesene er sprø og gode, men kunne fått et dryss til med salt.

Flyndrefisken skate er nokså saftig, smørsausen god og blåskjellene deilige på smak, men retten blir overskygget av dominerende jordskokk i ulike varianter. Den nøttesmakende og lett sødmefulle grønnsaken passer til mye, men her blir totalen for kraftig.

Da er vi mer fornøyd med dessertene, en fluffy og enkel crème caramel og den salte rødkittosten epoisses med syrlige epler til.

Maaltid satser på at fine priser og variert meny skal sørge for at de overlever som nabolagsrestaurant. Det var ikke et Grådi bra Maaltid vi fikk, men mettende og god mat i hyggelig omgivelser. Dette lover godt!