Naturfoto til å dø for i «Planet Earth III»

FAKTA

Naturfoto til å dø for i «Planet Earth III»

97-årige Sir David Attenborough holder fortsatt koken på en stadig varmere planet.

I 2006 skapte BBCs naturdokumentar «Planeten vår» («Planet Earth») høye bølger verden over. Serien var den dyreste dokumentarserien noensinne. Den var filmet i høyoppløselig format, noe som ga fantastiske bilder selv på datidens TV-er.
Aldri hadde dyrelivet i verdens utkanter kommet tettere på oss. I 2016 fulgte BBC opp med «Planet Earth II», og nå lanseres den tredje i rekken, enkelt og greit kalt «Planet Earth III».
I tillegg til seriens banebrytende bilder bidro britenes store naturformidler, David Attenborough, til at serien ble så kjent i 2006.
Og nå, 17 år senere, i en alder av 97 år, er han utrolig nok fortsatt seriens kommentator.

Naturnoveller

De tre sesongene av «Planet Earth» speiler hvordan synet på klimaforandringene har endret seg i samme periode. Mens den første la mer vekt på å formidle eksklusive natur- og dyrebilder, er årets serie opptatt av å sette det vi ser i sammenheng med klimaendringene. Episodene er derimot lagt opp ganske likt i alle de tre sesongene.
I «Planet Earth III» dreier første episode seg om verdens kystlandskap, deretter «Havet» og så «Ørken og sletter».
Slik blir hver episode en reise rundt i verden. Vi kan befinne oss i Australia i det ene øyeblikket og i Mexico det neste. Serien fokuserer gjerne på en spesifikk arts kamp for tilværelsen. Seriens røde tråd er hvordan de overlever eller ikke under nye betingelser.
Jeg skulle gjerne fått litt mer kart og kontekst til de ulike stedene vi besøker. Men regissørene har tydelig valgt å la seeropplevelsen trumfe detaljert geografisk info. I stedet supplerer de med podkast og mye tilleggsinformasjon på BBCs nettsider. Mye av dette stoffet er etter min mening helt essensielt for å forstå ordentlig hva vi ser.
Undersjøisk transport: I episode to får vi se hvordan et par krabber lever på toppen av en skilpadde.
Undersjøisk transport: I episode to får vi se hvordan et par krabber lever på toppen av en skilpadde. Foto: BBC

Vanskelige etiske vurderinger

Naturdokumentarene i min barndom hadde det med å vise stakkars drøvtyggende dyr som ble drept av rovdyr på savannene. Nå rettes fokuset mer og mer mot en mye farligere fiende: menneskene. Og med menneskenes inngripen i naturen kommer også nye etiske vurderinger for naturfotografer.
Et mantra har vært at man ikke skal gripe inn i den naturen man filmer. Man skal ikke klusse til den naturlige orden og endre på liv og død. Men hva når den naturlige orden ikke finnes lenger, og dyrene dør på grunn av oss?
Denne problemstillingen støter BBCs filmteam på en rekke ganger. De kommer opp med et nytt svar: I møte med menneskelig innblanding kan også disse menneskene blande seg inn.
Dessverre får vi ikke se disse etiske overveielsene i episodene BBC Nordic sender i Norge nå. I Storbritannia har hver episode en ti minutters bakomfilm til slutt. Disse ti minuttene gir svar på en rekke spørsmål jeg stiller meg i løpet av episodene.
Hvordan fikk filmcrewet filmet inn i hiet til en mankeulv for første gang? Hvordan fikk de reddet sjøløvene som satt fast i fisketrålerens enorme nett? Bakomfilmene gir kontekst og svært relevant ny informasjon. Det er synd at norske seere blir fratatt disse innsiktene i denne runden. Men bakomfilmene skal visstnok bli tilgjengelige i Norge på nyåret.
Truet art: De brasilianske mankeulvene (som ikke er en ulveart) sjarmerer enormt i «Planet Earth III». Forhåpentlig så mye at de får bedre beskyttelse mot menneskeskapte gressbranner.
Truet art: De brasilianske mankeulvene (som ikke er en ulveart) sjarmerer enormt i «Planet Earth III». Forhåpentlig så mye at de får bedre beskyttelse mot menneskeskapte gressbranner. Foto: BBC

Symfonisk lydspor

Jeg kan forstå at produsentene ønsker at naturpanoramaene skal være de store blikkfangene. Med moderne sporings- og droneteknologi har de fått tatt helt unike bilder.
Undervannsbildene er så klare og fargerike at jeg gnir meg i øynene. Og når vi ser hekkende struts i Namibia-ørkenen, et av verdens varmeste områder, vibrerer heten rundt dem. Det filmatografiske er så flott at man kan se på serien uten lyd.
Heldigvis har ikke BBC spart på musikkbudsjettet av den grunn. Ofte er lydspor på dokumentarer enerverende og repetitive, men her har man gjort en ordentlig jobb. BBC National Orchestra of Wales står for innspillingen, og det gir bildene en ekstra dimensjon, uten at det blir for pompøst.
I starten hadde jeg litt betenkeligheter med Atteboroughs kommentering. Han høres gammel ut, og stemmen er til tider litt skral. Etter hvert satte jeg derimot pris på nettopp dette. Det er ikke ofte en 97-åring får være fortellerstemme, og det skaper en god kontinuitet mellom de tre sesongene.
Ødelegger biotoper: I «Planet Earth III» får vi en rekke eksempler på hvordan mennesker ødelegger dyrs livsgrunnlag. Her fra en påsatt gressbrann i Brasil.
Ødelegger biotoper: I «Planet Earth III» får vi en rekke eksempler på hvordan mennesker ødelegger dyrs livsgrunnlag. Her fra en påsatt gressbrann i Brasil. Foto: BBC

Bevaringsbudskap

Naturen er både vakker og brutal. Det viser «Planet Earth III» til fulle. Dens viktigste misjon er å gjøre folk oppmerksomme på hvordan vi mennesker påvirker dyrelivet i verden. Fra påsatte skogbranner i Brasil til søppel i havene. Alt er likevel ikke bare tragedie. Vi får også bli med og se at de afrikanske elefantene er tilbake i Tsjad, etter å ha blitt utryddet på grunn av elfenbensjakt.
For denne seeren blir det litt mye naturpasteller og litt lite fakta uten bakomfilmene. Hvis de hadde vært inkludert i den norske versjonen, hadde jeg satt karakteren til fem.
Men BBCs store team og Attenborough har gjort en enorm jobb med å formidle all denne naturkunnskapen til intetanende seere. Forhåpentlig vil det også føre til en større bevissthet rundt miljøvern. Det er i hvert fall seriens tydelige misjon, og den klarer å levere det budskapet uten å bruke enerverende pekefingre.
Gå til Vink-forsiden

Følg Vink på sosiale medier