Klosteret er Oslos mest romantiske restaurant

– Husker du Unsicht bar i München? Der vi spiste i mørket og etter hvert drakk vin rett fra flasken og spiste biffen med hendene. Det er ikke like mørkt her, men 1000 ganger hyggeligere, sier kjæresten min.

Vi betrakter hundrevis av levende lys som blafrer mellom teglsteiner og vinglass. Klosteret restaurant åpnet i 1992, men gården den ligger i, ble oppført i 1899 og er altså 125 år gammel.

Kyss, tindrende blikk og flettede hender. Nede i kjelleren på Klosteret dominerer de forelskede parene. Nabobordet feirer tre års bryllupsdag, mens et annet par har reist fra Halden kun for å spise på restauranten.

Menyen, kalt «Bondens høst», tilbyr fem eller åtte retter samt en vegetarisk variant. Det er interessant å lese om råvarer fra Horgen, Smebøl, Brimse og Bygdøy kongsgård, men jeg skulle ønske de tok konseptet enda lenger. Her finnes trøffel, parmesan og mange sauser med franske navn.

Kanskje alle de franske glosene skal matche musikken? Eller handler det om at alt bare blir mer romantisk på fransk? Hvem husker vel ikke banningen til Mérovingien i «The Matrix»:

Nom de Dieu de putain de bordell de merde de saloperie de connard d'enculé de ta mère.

Som han sier selv: It's like wiping your ass in silk.

Klosteret satser tungt på vin og arrangerer vinsmakinger flere dager i uken. Det er derfor litt underlig at de ikke opplyser om hvilken champagne de serverer. Bonville Grand Cru Brut er uansett en meget frisk og mineralsk champagne, ypperlig som aperitiff.

Første rett er god, men ikke minneverdig. Et egg tilberedt sous vide til nøyaktige 63 grader ligger mellom en soppblanding og et lag parmesankrem. Det hele blir litt for flytende, og egget forsvinner i smaksbildet mens umamirik sopp og trøffel dominerer. Tapiokachips gir krønsj til retten, som er pent dandert med dillpulver på osten og soppulver på chipsen.

Neste rett er kveldens store skuffelse. Den lange veien fra kjøkkenet gjør at fisken er lunken når den serveres. Verre er det at langen er understekt og nesten grøtete i konsistensen. For en femretters meny til 865 kroner er dette langt under forventet standard.

Tilbehøret er derimot meget godt. Småbitre toner fra grønnkål blandes med nøttaktige smaker fra fløyelsmyk pastinakkpuré. Det hele omgis av en nydelig fransk meunière-saus med brunet smør, persille, sitron og kapers.

Stemningen blir stadig mer intim i kjellerdypet. Parene har fått i seg noen glass vin, og superlativene og kyssene sitter løst. Akustikken er nokså dårlig, men det spiller liten rolle i de romantiske omgivelsene.

Vinpakken til 875 kroner består stort sett av gode valg. En sylvaner fra Alsace erstattes med Dom. des Crêts Mâcon-Chardonnay 2020, en fyldig burgunder med fine smørtoner som passer godt til fiskeretten. Gramenon Poignée de Raisins 2021 er en utmerket grenache fra Côtes-du-Rhône og en ypperlig lammevin til kveldens tredje rett: fårikål!

Her treffer Klosteret blink. Noe mer høstlig enn fårikål skal man lete lenge etter, og kjøkkenet har gitt retten en moderne vri. Vanlig fårikål spiser man hjemme. Her har kokkene langtidsstekt et lammelår i 15 timer. Kjøttet er mørt og smaksrikt, og porsjonen er sjenerøs.

Til dette serveres klassisk kål, noe kjedelig presentert, men med en intens søtsalt smak etter flere timers koking i lammekraft.

En luftig potetkrem ligger i midten, men jeg skulle ønske det var mer av den, eventuelt at det var noe kraft eller saus til retten. Totalopplevelsen blir litt for «tørr».

Ostene er norske, kortreiste og pent modnet. 1879 er en rødkittost fra Rygge Meieri, mens Dronningberget er en syrlig og frisk kremost fra Bygdøy kongsgård. Vinvalget til denne retten er overraskende. Cristia Collection Crozes-Hermitage virker for kraftig. En hvitvin hadde vært et bedre valg.

Alambre Moscatel de Setúbal 2019 fra Portugal kler derimot den søte avslutningen perfekt. Desserten består av eplecrumble og iskrem med smak av høy, og vinens karamelltoner harmonerer elegant med karamellisert eple.

En god avslutning på et noe varierende måltid i herlige omgivelser.