Apostrophe er en luksusrestaurant med mangler

– With the next dish you will go up up up to the sky! Servitøren er i ekstase. Faktisk i den grad at han gjentar denne setningen tre ganger i løpet av kvelden.

Vi er på Apostrophe, som ligger i et koselig område på Sofienberg. Inne er det både pizzarestaurant, cocktailbar og brasseri, og fire dager i uken kan du bestille en omakasemeny, en «hemmelig» meny, der man ikke vet hva man får servert. Råvarene er nordiske, mens teknikker og inspirasjon er hentet fra Japan.

Apostrophe er en intim og stemningsfull restaurant med vinduer ut mot Rathkes plass og Kirkegårdsgata. Spisestedet har en åpen bar hvor maten lages, fint inndelte soner, og service som er veldig påskrudd.

Servitøren opplyser at vi skal få en 12-rettersmeny og lurer på om vi ønsker en drikkepakke til. Vi kan velge mellom en standard til 1850 kroner pr. person eller en variant med knallgode produsenter til 5100 kroner for en person.

Vi går for den rimeligste, og får opplyst at «den er god den også». Kjekt å vite når man skal ut med nesten 2000 kroner.

Beurton Réserve 424 Brut Nature starter ballet. Det er kult at Apostrophe har musserende vin inkludert i vinpakken fra starten av.

Så tar det av.

– Holy moses så godt! Jeg har tatt med en ekstra restaurantanmelder denne kvelden, og de første bitene faller i smak hos begge.

Det er spennende å åpne lokket på esken som står foran oss. Inni ligger to lekre småretter. En saftig, smørstekt potetkake med oscietrakaviar glir først ned i gapet. Deretter løfter vi et sprøtt og salt terteskjell med lakserogn og små biter av reker, kamskjell og sjøkrepsbiter i en syrlig yuzublanding. Kaviaren smaker nesten smør, og rognen popper deilig i munnen.

Nye småretter kommer kjapt. Hasselbackpotet med gressløkkrem med Kalix løyrom. Hummer-croquette med tomatchutney. Her lugger det litt. Poteten er helt myk, og croquetten burde vært sprøere og smakt mye mer av hummer.

Franske Gillardeau-østers nr. 3 er toppet med belgisk kaviar, myoga (en mild japansk ingefær), ponzusaus og fersk wasabi. Dette er en av kveldens deiligste retter. Det ser så vakkert ut, og alle smakene trer fint frem og glir nydelig sammen.

Hitrakrepsen er pannestekt og deretter glasert med en fermentert plomme fra Japan. En artig, sødmerik tarte tatin med sjalottløk ligger ved siden. En smørsaus er laget på hode, klør og skallet til krepsen og har et lett sting fra nduja. Syltet ramsløkkapers og syltet granskudd balanserer retten fint, men det er et problemer.

Problemet er absolutt ikke den mineralske og friske Rebholz Ganz Horn Riesling GG 2020. Nei, problemet er at maten er kald. Det er et gjennomgående problem i kveld. Det er rart når vi sitter så nærme baren og kjøkkenet.

Grunnen er sannsynligvis at kjøkkenet legger opp vår servering samtidig som de legger opp serveringen til firemannsbordet som ligger litt foran oss i løypen. Dermed må våre tallerkener vente på at denne gruppen har fått maten plassert på bordet og presentert. Resultatet er kald mat og saus og bløt butterdeig. Det hører ikke hjemme på restauranter i denne prisklassen.

Ferskt, saftig japansk melkebrød varmer heldigvis sjelen.

Så er det pause. En laaaang pause. De første rettene har kommet på løpende bånd, men når lokalet fylles opp, er det dårligere flyt. Det er ingen grunn til at vi skal vente 45 minutter på sashimi.

Servitørene er flinke til å helle i vann, men vinglassene blir ofte stående tomme. Her er det ikke noe tilbud om påfyll, selv når pausene blir veldig lange.

Canadiske kamskjell og kveite byr på rene, gode smaker og en deilig søtlig, hvit soyasaus, samt fersk wasabi fra Nagano. Til dette serverer Apostrophe en frisk og floral, sprudlende sake. Ninki-Ichi Sparkling Junmai Ginjo er en fin kombo til de rå bitene.

Restauranten skal ha skryt for spennende vinvalg måltidet gjennom, og ungarske Szepsy furmint er gull til breiflabbhalen. Dessverre blir helheten nok en gang skjemt av kald fisk og saus. Sprø, puffet bokhvete og fyldig blåskjell- og safransaus smaker godt, men entusiasmen uteblir når maten ikke er varm.

Da er det «enklere» med de tre nigiribitene med fjellørret, kveite og hamachi. En herlig japansk-norsk forbrødring med nydelige råvarer. Supplert med A. Gautheron Chablis Premier Cru Montée de Tonnerre er Apostrophe nå tilbake på vinnersporet.

Hjorten er selvskutt av en stamkunde, men lider samme, kalde skjebne. Det er utrolig synd, for smakene sitter. En veldig norsk rett, der eneste asiatiske innslag er at selleriroten er kuttet på en japansk mandolin.

Kjøttet er pent krydret og utrolig mørt. Sødmefull sellerirot, plommer, syltet bjørkeblad og små biter deilig, syltet kantarell er nydelig tilbehør. Den brune, dype sausen smaker av karamell og er verdt å slikke tallerkenen for.

Katso sando sandwich har vært med siden starten for fire år siden og leverer fortsatt bra. For her, trommevirvel, er den panerte og friterte portobellosoppen faktisk varm. Melkebrødet er mykt utenpå og sprøtt inni. Retten byr ellers på sursøt tonkatsusaus, tydelig smak av gravet eggeplomme og deilig umamismak fra soppen.

Krydderkake med is laget på canelé, multer med noe smak av rom og sabayonne med champagne, er en vanedannende dessert. Passe søt, kremete og lekker. De slenger også på noen petit four med god lavendelfudge og bjørnebærgelé, før vi betaler nærmere 8000 kroner for måltidet.

Apostrophe er en gjennomført bra restaurant med mange nydelig smaker. «En komplett opplevelse», har Dagens Næringsliv kalt det etter en middag der tidligere i høst. Vår opplevelse er ikke den samme. Til denne prisen forventer vi strammere regi, varme tallerkener og varm mat.