Nydelig fengselsmat

Champagnen er død. Virkelig død. Ikke en boble igjen i glasset. Servitøren har tatt av champagnestopperen som skal bevare boblene i en åpnet flaske, men Louis Roederer til 270 kroner glasset gir ingenting tilbake. Underlig at servitøren ikke merker dette selv, men glasset blir uansett sendt tilbake etter en liten smaksprøve.

Starten hos Festningen er med andre ord litt rufsete. En av de to brødbitene vi får servert er knusktørr på den ene siden, og dagens første bestilling går i glemmeboken.

Festningen restaurant var opprinnelig et fengsel som ble bygget i 1836, og har siden fungert både som kontorbygg og laboratoriekjøkken.

I 2013 åpnet stedet som restaurant med en stor uteservering og flott utsikt over Oslofjorden. I likhet med både Fyr bistronomi og Nedre Foss gård, har også Festningen vært rammet av brann, og spisestedet ble totalskadet i februar 2023.

Drøyt to år senere åpnet de igjen for publikum, og både ute- og inneområdene er oppgradert. Brasseriet har fått bedre akustikk og noe lyst treverk i taket, men ellers er mye likt den «gamle» restauranten.

De tilbyr både faste tre- til femrettersmenyer og muligheten til å plukke retter fra en à la carte-meny. Her er det mye fristende å velge mellom, og vi går for en fireretters.

Vi bestiller først to varianter av østers, men de glemmer servitøren. Han kommer i stedet med røkt laks og kål. En nydelig rett! Den råmarinerte kålen har passe bitt og mild kålsmak og bader sammen med laksen i en skarp pepperrotkrem. Rikelige mengder søtlig og salt ørretrogn og sprø skorsonerrot-chips løfter smaken.

Servitøren henter seg inn igjen etter å ha blitt påminnet de glemte østersene, og er full av beklagelser og raus med påfyll av champagne. De franske fine de claire-østersene er friske og gode, og vi er spesielt fornøyd med de klassiske med noen dråper sitron. Den andre varianten er også god, men tilbehøret med pasjonsfrukt og limebladolje blir litt for dominerende.

Neste rett er også god og spennende: poteter, egg og trøfler.

I bunnen av skålen ligger en syndig god potetpuré toppet med et egg som er stekt på svært lav temperatur i en hel time. Egget er meget fast i konsistensen, men fortsatt med rennende gul kjerne. På toppen er det sprø biter av briochebrød og rikelig med revet trøffel med fin nøttesmak til blandingen.

Vinlisten er imponerende med mange fristelser, men lite folkelig. Det er ingen vinpakke til maten og heller ingen tips i menyen om hva man bør drikke til de ulike rettene. Dette bør de ta tak i. Gjestene sitter og blar og blar, usikre på hva de skal bestille.

Festningen har også mye dyr vin, og det hjelper ikke at noen av vinene er altfor høyt priset. Servitørens tips til storvilt er Bela Ribera del Duero som koster 185 kroner på Vinmonopolet. Festningen tar 965 kroner! God i hoderegning? Det betyr at restauranten har ganget prisen med 5,2. Det er latterlig dyrt.

Rødvinen er for øvrig frisk og god og dufter av bjørnebær og krydder, men prisen skjemmer.

Hjorten er perfekt stekt, fatene varme og tilbehøret meget godt. Her leverer kjøkkenet. Sprø, lett bitter grønnkål deler plass med søtlig og grillet sellerirot, tyttebær og en nydelig smørsaus med steinsopp og bringebær. Det gir en fin friskhet til det salte.

Når ostene og desserten også innfrir, må man konkludere med at brasseriet i det gamle fengselet er et bra sted å legge middagen, selv om prisene er noe stive.

Til dessert får vi lun og rennende sjokoladefondant med sjokoladesorbet, samt et godt utvalg av oster som er fint romtempererte. Den faste kumelksosten Wrångebäck byr på lett sødme, frisk syre og deilig nøttesmak, mens Kubbeosten er kremaktig og syrlig på smak.

Til slutt nyter vi en kremete, salt og sødmefull Råblå fra Grindal ysteri. Blåmuggosten får en klatt tranebærsyltetøy og svelges ned med et glass sødmerik Sauternes-vin.

To og en halv time gir deg romantiske lokaler, flott utsikt, noe høye priser, deilig mat og hyggelig service.