Halvhjertet hos Halvbroren

Halvbroren? Hvorfor ble det akkurat den Lars Saabye Christensen-tittelen som skulle gi navn til restauranten? Etter lang ventetid i døråpningen, tenker vi at boken «Sneglene» av samme forfatter hadde passet bedre.

Halvbroren bistro ligger i første etasje av Cappelen Damms nye storstue i Stortingsgaten 28. Huset inneholder også kafeen Elling og arrangementslokalet Seierherrene, sistnevnte med plass til 250 gjester.

Restauranten en er lun og koselig, og fasaden inviterer til å tre inn.

Det avlange lokalet har en baravdeling og fint inndelte soner i rødt, brunt, svart og grått. Interiøret prydes av plastblomster og forlagets bøker. En skrivemaskin på hyllen og boksehansker hentet fra «Halvbroren» er et artig innslag.

På veggene henger også bilder av coveret på boken. Menyen er begrenset, men flere retter men virker spennende. Spisestedet har et eget rotisseri, hvor kylling og porchetta snurres rundt på spyd. Det skal vi i hvert fall ha!

Vi befinner oss ikke langt fra Jul i Vinterland og har akkurat labbet gjennom duften av frityr og churros. Vi klarer derfor ikke motstå fristelsen av nettopp churros som snacks til å starte måltidet med. De er enorme og kommer på bordet etter få sekunder.

Det er gøy å spise churros uten sukker eller sjokolade, her har de fått en lag med ost og chili. Det fungerer brukbart. Ostesausen burde vært hakket skarpere og churrosen sprøere, men smaken er salt og god.

Langs den ene siden av spisestedet står et digert vinskap. Vinlisten inneholder mye fransk, og prisene er sympatiske. Flaskene er stort sett ganget med rundt 2,5 av prisen på Vinmonopolet.

Vi ender opp med en frisk og fruktig Varner Foxglove Central Coast Pinot Noir 2018, som glir pent sammen med mye av maten.

Forrettene koster 210 og 220 kroner og kommer på bordet rett etter snacksen. Aller best er salaten med geitost. Den består av ulike typer sprø salat, småbitter sikori og en syrlig dressing. Det beste er de deilige søte og syrlige appelsinbitene som løfter retten, men det burdet vært mer av osten. Biter av lun jordskokk er altfor mye saltet, men det syrlige tilbehøret klarer nesten å balansere oversaltingen.

Den andre småretten er en tartar. En meget enkelt servering med kvernet kjøtt, bearnaise og plommes alumettes – løvtynne potetstrimler.

Kjøttet er passe grovt kvernet og potetstrimlene er sprø og gode. Det er rikelig med béarnaisesaus, men også her er totaltinntrykket altfor salt. Sausen burde vært mye syrligere for å balansere det.

Servicen er av og på. Noen er hyggelige, andre er anonyme, og det går for lang tid mellom hver gang de besøker bordet. De er litt for få ansatte til å gi alle gjestene nok oppmerksomhet, rydde bord eller spørre om man vil ha noe mer mat eller drikke.

Vi har gledet oss til husets spesialiteter. Mange husker kanskje den gode restauranten Rotisserie i Hausmanns gate, der de serverte knasende sprøtt kyllingskinn og ribbesvor. Men, nei da. Det skal vi ikke ha noe av her.

Kyllingen er nokså saftig, men mangler sprøtt skinn. Isteden ligger de samme tynne potetstrimlene oppå kjøttet. Til dette følger en salat – den samme salaten som vi spiste til forrett. Geitosten er ikke med, men ellers er alt likt, inkludert den oversaltede jordskokken. Det er nesten dårlig gjort. Dette kunne servitøren ha informert om, så hadde vi bestilt noe annet til forrett.

Nylig åpnet Ugly Duckling en ny sandwichsjappe i Torggata, der en av spesialitetene er porchetta: Saftig kjøtt med en deilig, sprø ribbekant rundt. Det samme er ikke tilfellet hos Halvbroren. De serverer svinekjøttet med puffet svor på toppen. En stor skuffelse. Vi kunne like gjerne gått på nyåpnede Saga kino ved siden av og kjøpt en pose baconcrisp.

Kjøttet er heldigvis nokså saftig, og det metter godt med et berg av poteter og en småskarp dipp ved siden av. Det kunne bare vært så vanvittig mye bedre.

Vi avslutter med to kuler god, hjemmelaget sjokolade- og vaniljeis, men rusler likevel skuffet ut.

Lars Saabye Christensens bok «Amatøren» er plutselig høyaktuell igjen.