Teatro Terrasse er en kul restaurant med middelmådig mat

Går du inn på nettsiden til Teatro Terrasse finner du et stort bilde av Petter Stordalen som klasker hendene sammen, omgitt av en stor rosa sky rundt. Artig for Petter, men det blir ikke mye klapping fra oss etter middagen her.

Teatro Terrasse innbyr riktignok til fest. Når du går inn dørene til spisestedet midt mellom Nobels Fredssenter og Oslo rådhus, åpner det seg en fargerik jungel. Stoler og sofagrupper er i mange ulike nyanser. Her er store lamper, masse grønne planter og lys i alle regnbuens farger. Slikt blir man i godt humør av. I tillegg arrangerer de afterwork med DJ to dager i uken.

Teatro startet opp i Stortingsgata, før de åpnet en avlegger her for drøye fire år siden. Menyen byr i alle hovedsak på pizza, men her er også noen salater og en fjøl med oster og skinker. Det har vi lyst på før pizzabonanza sammen med hele familien. Etter 20 minutter kommer det som viser seg å være en blandet fornøyelse.

Oster og skinker byr på fin variasjon og nokså mye mat til 255 kroner. Fritert artisjokk smaker bra, men den lune focacciaen er vinneren på fatet. Lun og saftig, og brødet får seg noen dypdykk i den tykke og milde persille-aiolien. Chorizoen har lett sting og mye smak, mens den salte parmaskinken er noe tørr i kantene.

Den italienske skinken mortadella er også saftig og god med masse spekk. Det smaker deilig sammen med brød og aioli.

Ostene er veldig kalde og harde og får ikke vist seg frem fra sin beste side. Best er prisvinneren Fønix blå fra Stavanger Ysteri. Den har fin nøttesmak og passer godt sammen med artisjokken som også har fint nøttepreg. Parmesanbitene er knallharde og cheddaren smaker rart.

Vinutvalget er ikke stort og vinene på listen er ganget med 3–3,5 av prisen på Polet. Servicen er grei. Servitøren er nokså kjapp med å ta imot bestillinger, men blir borte underveis i måltidet.

Vi har valgt hele fire forskjellige pizzavarianter. De fire koster fra 235 til 275 kroner og ligger dermed i øverste pizza-prissjikt her i byen. Det blir en variant med blomkål og løyrom, en med biff, en parma og en med trøffelsalami. Her er det mye å sette fingeren på.

På ett par av pizza-variantene er bunnen ikke så verst. De er nokså sprø og med brukbar konsistens, men luftigheten i skorpen savnes. Den er litt flat.

Spesielt den røde pizzaen med biff blir veldig blaut med alt fyllet på toppen. Det er godt med syltet rødløk, men mengden er for stor. Når biffbitene i tillegg er tørre og harde, blir totalopplevelsen skuffende. Til 265 kroner forventer vi bedre enn dette.

Vinneren er pizzaen med løyrom. Blomkålkremen kunne vært tykkere og mer intens på smak, men ellers er denne vellykket. Her er rause klatter med løyrom, masse dill og fint smeltet ost. Pizzaen med parmaskinke er også brukbar.

Det er ikke så mye folk i restauranten, så de kunne godt brukt 14 sekunder mer på å fordele toppingen bedre. Noen stykker er uten skinke. Ruccolaen ligger klumpet sammen enkelte steder, og den ene siden er helt uten ristede pinjekjerner.

Kveldens mest skuffende opplevelse er likevel pizzaen med trøffelsalami. Selve salamien har en rar, litt kvalmende smak. Til til gjengjeld er toppingen fint fordelt. Det er også raust med masse rucola, men vi kunne godt hatt enda mer sopp på denne pizzaen.

Det er gøy at de har iskrem til dessert. Her kan du velge mellom en, to eller tre kuler. Vi ender opp med bringebær og lakris og variant med salt karamell.

Aller best er den lakristunge isen med et syrlig og friskt tilskudd av bringebær. Karamellen er også god, men er tammere på smak.

Det er tøff pizzakonkurranse i Oslo. Hos Teatro Terrasse husker man lokalet bedre enn maten.