På Hard Rock Café er nesten alt «legendarisk»

Før du leser, skru på noe musikk. Jeg foreslår Thin Lizzys «The boys are back in town».

Sånn. Nå kan du lese videre.

Det kokær i Oslo. Norway Cup har satt sitt preg på bybildet. Tettheten av Hoka-sko og allværsjakker har økt. Det ignorerer vi glatt. Vi er ute på oppdrag. Vi er sultne.

Opp trappene mot Oslo S. Egon dukker opp på venstre siden.

Nei, vi skal videre. Rett frem.

En legende har gjenoppstått. Hard Rock Cafe Oslo har åpnet igjen, fire år etter at de stengte dørene på Karl Johans gate.

Servitøren teller oss i det vi kommer inn.

«En, to, tre, fire-fem – øl?»

Let’s rock and roll!

Det første vi tenker idet vi entrer rockens storstue, er «hvor er rocken?». For det som møter oss, er en mer striglet versjon enn både forrige filial og barndomsminner fra Hard Rock London.

Blå fløyelssofaer, mørkt treverk, gullrammer – jeg tror de vil at alle skal trives. Heldigvis er veggdekoren fortsatt gitarer og andre artikler brukt av artister som Lenny Kravitz og Axl Rose.

Menyen er også som før: for det meste amerikansk dinermat.

Vi legger merke til løs bruk av ordet «legendarisk» i menyen. Det vil si «legendary». Denne internasjonale kjeden har selvsagt engelske navn på rettene sine.

Det er lunsj, så vi må stå over en fyldig og fristende cocktailliste. Det blir brus, Legendary nachos og kyllingvinger med blåmuggdipp. En start som jeg lett anbefaler videre. Nachosene er sprø, toppet med mild ost, jalapeños, tomatbiter, vårløk og svarte bønner. Det er salt, fett og sprøtt. Akkurat som det skal være.

Også kyllingvingene treffer. Vingene er dynket i en sterk og syrlig saus, men kjøttet er hakket for tørt. Blåmuggsausen er mild og forsvinner i møte med vingene.

Vi konkluderer med at forrettene treffer der de skal, selv om de har noen skavanker. Vi håper det bare går oppover herfra, men ...

Mens The Offspring jaller om passe kule hvite gutter, ser vi med sjokk og vantro på sandwichen med pulled pork.

En kompakt ball av svinekjøtt er trykket mellom to burgerbrød. Det er det motsatte av innbydende.

Det er avskrekkende.

«Den er veldig god», sa servitøren da vi bestilte. Av de fem rettene vi bestilte, var det denne hun mente var ekstra god.

Coleslawen redder heller ikke dette kjøttberget av en rett som nesten utelukkende smaker BBQ-saus. Ja, kjøttet har kokt lenge og er blitt mørt, men det er i overkant søtt.

Ålreite fries er et lite plaster på såret. Noen få av dem er myke, men de fleste er sprø utenpå og myke inni.

Siden sist har kjeden også fått med seg fotballens rockestjerne på laget. Lionel Messi smiler bredt mot oss fra menyens side fire. Han har visstnok også «utviklet» to av burgerne på menyen.

Håper matkunnskapen rocker like mye som venstrefoten hans, tenker vi.

Han kan gjerne holde seg til fotball, for dette er ok, men ikke minneverdig. Burgerbrødet er søtt og består nok mer av luft enn mat. Kjøttet er smashet og delvis sprøtt og godt. Chorizoen på toppen er myk og smakløs. Heldigvis har jeg gått for et speilegg på toppen (for 25 kr ekstra). Det binder det hele sammen og gjør alt mer saftig.

Kollegaen min har gått for restaurantens legendariske burger med løkring inni. Dessverre er kjøttet kompakte, tørt og smakløst. Har de glemt å salte?

Salt er også mangelvare på dagens dyreste bestilling: New York strip steak – ytrefilet til 489 kroner. Kjøttet er medium-rått slik vi har bedt om, toppet med urtesmør, men kjøttet mangler smak. Og hva skjer med tilbehøret? Tre brokkolibuketter som smaker vann, og en håndfull fries. Det er ikke bra nok.

Cæsarsalaten er dagens beste rett, med saftig kylling og sprøstekt bacon. Dressingen mangler den deilige umamismaken vi forbinder med cæsarsalat, men retten er mettende og relativt frisk. Samtidig – det skulle bare mangle. Cæsarsalaten koster 199 kroner. Vi må betale 99 kroner ekstra for å få den med kylling og enda 39 kroner for bacon. 337 kroner må være Oslos dyreste Cæsarsalat.

Vi avslutter med det som må være byens største dessert.

I en skål på størrelse med hodet mitt ligger lag på lag med lun brownie, pisket krem, vaniljeis, sjokoladesaus og sjokoladedryss. Ja, og selvsagt et kirsebær på toppen. Hverken is, krem eller brownie smaker særlig mer enn sukker, men vi koser oss.

Et ellers middelmådig måltid avsluttes med et pang. Hard Rock Cafe er tilbake i byen. Er du opptatt av mat, trenger du ikke løpe. Men er dyr merch og gamle slagere din greie? Løp!