– Hvis en japaner sier det smaker som vann, er det et kompliment

Du har kanskje hørt noen fortelle deg at sake kommer til å bli det nye store.

At det er den nye it-drinken, som man kunne lese i Melk og Honning i 2022. Eller den nye sushien, som man kunne lese i Aftenbladet i 2015.

Eller som en bråkjekk japaner sa i dokumentaren «The Birth of Sake»: Det vil komme en dag hvor vi ikke lenger omtaler sake som en type vin, men vin som en type sake.

Helt der er vi ikke, men sake har økt i popularitet de siste årene. I dag er det en rekke utesteder i Oslo som serverer sake. Restauranter som Lulu, Kanpai, Hrimnir, Koie og DimSum by Taste of China tilbyr et stort utvalg. Salget på Vinmonopolet øker også.

Grafen peker kraftig opp, men det er verdt å legge til at sake i 2024 kun utgjorde 0,03 prosent av Vinmonopolets totale salg. I 2000 utgjorde det 0,01 prosent. Andelen er med andre ord forsvinnende liten.

Det er ikke uventet i Oslo man ser den klart største utviklingen. Det kan bety at landet snart følger etter, mener Jens Nordahl i Vinmonopolet.

– Når Oslo og Oslo vest leder an i utviklingen, er det grunn til å vente økende interesse for kategorien i årene fremover, sier han.

Japans nasjonaldrikk kalles også risvin, men vin er det ikke. Måten sake blir fremstilt på, ligner faktisk mer på ølbrygging.

Sake er ikke brennevin eller sprit, som mange tror. Dette er én av to vanlige myter. Den andre er at sake må drikkes varm. Kald er minst like vanlig.

Sake kommer også i veldig mange varianter: rene og nesten som vann, søte, fruktige og gule, og de siste årene også som musserende. Alkoholprosenten varierer, men ligger ofte rundt 15 prosent.

Den dyreste og mest prestisjetunge saken avgjøres av hvor polert riskornet er, forklarer Fredrik Andreas Larsen. Han er daglig leder på Konoji og Izakaya, to steder som har gått i bresjen for sake i Oslo.

Den mest utpregede smaken i sake er umami. Det gjør at mange tenker at sake smaker litt «ukjent».

– Jeg syns det er større variasjon mellom ulike saker enn det er mellom ulike hvitviner. Noen saker kan være klare som vann, andre smaker anis eller ost. Jeg har også vært borti en som smakte elgpølse, sier Larsen.

Han har fulgt utviklingen tett.

– Så vidt jeg vet var vi den første baren med fokus på sake. Det var ingen som hadde så stort utvalg før oss.

Da han var med på å åpne Izakaya i 2012, var det komplisert å importere sake til Norge. I dag er det enkelt. Larsen forteller at saken som først ble populær i Norge, var alt annet enn «vanlig» sake. Den var ofte funky og langt fra ren og blank, som japanerne setter høyest.

Han forteller at japanere ofte ble overrasket over saken de fikk i Norge.

– Hvis en japaner sier det smaker som vann, er det et kompliment. Om en nordmann sier det samme, er det nok kritikk. Nordmenn foretrekker ofte de grovere variantene, de som har mer smak.

Han presiserer likevel at nå som utvalget har vokst, har også de blankere og renere sakene blitt mer populære i Norge.

Sake har faktisk også en litt spesiell status i Norge. Vi hadde nemlig Europas første sakebryggeri. Ølbryggeriet Nøgne Ø startet opp med sakeproduksjon allerede i 2009. De holdt det gående frem til 2018.

Da hadde de brygget sake i nærmere ti år uten å få det til å gå rundt. Reelt sett var det ølsalget som finansierte sakesatsingen, men i en tid der ølsalget gikk tregere, ble de nødt til å legge ned ulønnsomme prosjekter, forteller de i dag.

I år kommer Bygland Bryggeri med en ny, norsk sake på markedet, produsert i Setesdal. Den har fått navnet Shieldmaiden – Sake of Norway. Torkjel Austad er mannen bak. Han er klar over hvordan det gikk forrige gang Norge produserte sake.

– Det er ikke noe vi gjør for å bygge vår økonomi, men mer ut fra en genuin interesse. Jeg tror folk er mer åpne for sake nå enn tidligere. Flere har hørt om det, og interessen for japansk mat og kultur har økt.

Bygland Bryggeri skal spille på norske råvarer og lage et norsk sakeprodukt.

– Sake kan ikke erstatte vin eller øl, men det har et stort potensial. Jeg håper at folk på gode asiatiske restauranter ikke bare velger en vinpakke fremover, men også sake, sier Austad.

Mabel Moya er leder i Norsk Sake Forening, en ideell organisasjon som jobber for spredning av sake i Norge.

Det er de som tilbake i 2015 sto for sitatet om at «sake er den nye sushien». Hvis rå fisk kan få fotfeste i Norge, da må vel sake også kunne få det?

– Vi er ikke helt der ennå. Det har ikke tatt så av, vedgår Moya i dag.

Men hun har ikke mistet troen.

– Jeg tror fortsatt på det vi sa. Det kan bli like stort som sushi! Kanskje spesielt i Oslo.