Oslo burde vært fullt av steder som dette

Sjømatbar. Smak på ordet. Med så mange knallgode råvarer langs kysten burde Oslo og resten av landet vært stappfull av sjømatbarer.

I dette tilfellet er også navnet Byssa treffende, da det refererer til der maten blir laget på et skip.

Restauranten byr på egen snacksmeny med småretter eller en fast meny på åtte ulike sjømatretter til 895 kroner. Det lille spisestedet er en utvidelse av restauranten Prinsen som ligger vegg i vegg.

Stedet huset tidligere salatbaren Kvadrat, men er nå totalforvandlet til et uformelt sted med u-formet bardisk i stål og barstoler. Det er bare å kaste loss og bli med på ferden.

Vi går for åtte ulike retter og velger også vinpakke til 700 kroner. Kokken vipper opp fem flasker fra kjøleskapet og forteller hva han har planer om å servere til maten.

Først ut er blinis med rogn og kroketter. Blinien er overraskende tykk, men lun, lett og luftig, toppet med salt og smøraktig kaviar, rømme og finhakket gressløk.

Den sprø og salte kroketten er fylt med torsk og pyntet med persillemajones, syrlige gelékuler og sprøstekt torskeskinn. En frisk og noe mineralsk Champagne Collet Brut er et fint følge til maten.

Ceviche på kveite er laget med eple i stedet for klassisk sitron/lime. Dette gjør retten mindre syrlig enn vanlig ceviche. Man får i stedet en rundere smaksopplevelse. Kveiten har fin konsistens, og retten minner egentlig mer om sashimi enn en ceviche der fisken er «kokt» i syren.

Det syrlige elementet kommer i form av eplejuice og tindvedolje, og puffet ris gir sprø tekstur. Noen fermenterte eplebiter gir sting til retten, som også smaker av ingefær.

Sashimi blir det i neste munnfull. Noen rå biter hamachi med sesamfrø er tredd på en trepinne som ligger oppå en skål med ponzusaus. Vi nyter de søtlige og milde fiskebitene og slurper i oss den syrlige og salte sausen. Enkelt og godt.

Enkel er også portugisiske Espirito do Mar Alvarinho & Loureiro, men kokken er raus med mengden vin i glassene. Vinpakken til 700 kroner er et godt kjøp.

Så kommer kveldens to høydepunkter. Først ut er rekecocktail servert på indisk vis. En utrolig morsom servering. Her er den klassiske norske forretten stappet inn i den løvtynne indiske gatematretten pani puri.

Den friterte, runde, uthulte og sprø kulen smaker av reker og en småpiffig majones med en god dæsj tabasco. Det er kremete, knasende og velsmakende.

Like artig er sjøkreps birria taco, og måltidet løftes ved at kokken danderer og fikser maten rett foran oss. Mexicanske birria taco er vanligvis fylt med biffkjøtt eller lam, men nå blir en nystekt sjøkrepshale lagt på en lun tortilla. Den faste og sødmefulle halen er overstrødd med tomatsalsa, majones og masse gressløk som vi ruller sammen og dypper i en smaksrik sjøkrepsbisque. Nam!

Greske Thymiopoulos Rosé de Xinomavro 2024 dufter og smaker av jordbær og er en frisk rosévin til maten.

Det er lite folk i lokalet denne kvelden, kun en sulten nabo som vil sjekke ut stedet, men dette vil forhåpentlig endre seg når folk får øynene opp for Byssa. Halvhøy bakgrunnsmusikk og en energisk kokk gir assosiasjoner til både Varemottaket og baren til Apostrophe.

Hovedretten er et saftig stykke torsk. Fisken svømmer i en rødvinssaus laget på beina til torsken og steinsopp. På toppen blir det sprøytet luftig steinsoppskum med rasp av tørket steinsopp og en klunk lysegrønn vårløkolje. Den umamirike retten er veldig aromatisk og det dufter og smaker av hasselnøtter. Enkelt, men forseggjort – akkurat slik det skal være på en sjømatbar.

Pina colada-sorbet er kveldens eneste feilskjær. En artig dessert med kokosskum, ristede kokosflak på toppen og en klunk sitrusaktig limeblad-olje. Problemet er at sorbeten er sur og blir liggende igjen i bollen.

Dette skygger likevel ikke over at det har vært en morsom, velsmakende og hyggelig kveld.