Jøss, Bølgen & Moi er blitt bra igjen

– Husker du sist vi var her? For en katastrofe. Latterlig service, middelmådig mat, varm rødvin. Ikke et sted man har lyst til å komme tilbake til. Hvorfor skal vi egentlig hit, spør kjæresten.

Ryktene har gått om at Bølgen & Moi har strammet opp både kjøkken og service, så vi inntar et av bordene på den store og fine uteserveringen på Tjuvholmen.

Bølgen & Moi er en fallen storhet. Restaurantene på Sørlandet er borte, avdelingene på Henie Onstad kunstnersenter, Briskeby, Nydalen og Gimle er lagt ned. Ja, selv restauranten i Trondheim der Märtha og Ari hadde sin vennefest i forbindelse med bryllupet i 2002, er borte. Det samme gjelder storsatsingen i Hudson i USA.

Hva er så igjen i 2024? Jo, en avdeling i Stavanger, en på Gardermoen og en pent plassert restaurant på Tjuvholmen.

Menyen er klassisk og litt kjedelig. Plasseringen på Tjuvholmen gjør at man har en meny hvor alle kan finne noe de liker. En slags forfinet utgave av Egon og TGI Friday. Det går i fiskesuppe, blåskjell, entrecôte, tartar og burger.

Vinlisten føles utdatert. Her er 90 prosent franske viner, mange «show-viner» for dem som har en representasjonskonto å øse av. Nye og spennende vinland og produsenter er det derimot lite av. Det er viktig å fornye seg og ikke stivne i gammel suksess.

Forrettene er bra, men noe ujevne. De hvite aspargesene er sannsynligvis fra Spania, for noen Hvasser-kvalitet er det ikke. De er varmebehandlet litt for mye og mangler sprøheten. Hollandaisen er på sin side i ferd med å skille seg.

Da er det mer schwung over kamskjellet. Kokkene har gjort det enkelt for seg selv ved å velge en tartarvariant, men resultatet er bra. Biter av kamskjell dyppes i en fyldig ramsløkmajones, knasende kuler agurk og et forsiktig sting av chili. I tillegg har kokkene strødd over et lag med crumble som får retten til å virke tørrere enn nødvendig.

Det mest overraskende på menyen er snegler. Seks snegler er glovarme og saftige, men smaker mest av urtesmøret de bader i. Forretten er dessuten for salt. En skvis av sitronbåten er ikke nok til å balansere denne retten til 245 kroner.

Kald pils er godt til den salte maten og deilige solsteiken. Bølgen & Moi har flott beliggenhet, og servicen er bedre enn ved forrige besøk.

Blåskjell burde alle restauranter ha på menyen. En rett det er vanskelig å rote til. De er saftige og velsmakende, men de kunne ha gjort noe mer ut av kraften. Det blir litt standard med fløte og hvitvin. Sjekk for eksempel ut varianten til St. Lars med chipotle og grillet chorizo. Hva med kokos, chili eller harissa?

Pommes fritesen er for øvrig sprø og pent saltet, og aiolien tykk og smakfull.

Bølgen & Moi overbeviser med hovedrettene. Det rause stykket med kveite har fått passe varmebehandling og er saftig og fint krydret. 465 kroner er dyrt, men porsjonen er stor og mettende.

Fem sprø og lett bitre, grønne asparges smaker godt sammen med en syndig smørsaus med masse rogn. Biter av syltet løk bidrar til å balansere smakene. Passe harde nypoteter er deilige å mose i den tykke sausen.

Et fint alternativ i sommervarmen er en salat, og restauranten tilbyr to alternativer. Vi tester ut den franske klassikeren Lyonnaise. En nydelig blanding av salater, syltet løk, salt bacon, sprø krutonger, egg med bløt plomme, masse finhakket gressløk og andre friske urter over. Det hele er pent bundet sammen av en frisk og syrlig dressing.

Spisestedet har noen utfordringer med avstand fra kjøkken til den store uteserveringen, for hverken fisken eller kjøttet er glovarme.

Heldigvis er entrecôten mør og smaksrik. Den klassiske sellerirotpureen er søtlig og god, soppen er nok stekt. Det sprø innslaget står mild skorsonnerrot-chips for. Masse urtesmør på toppen er deilig til det salte og gode kjøttet.

Bølgen & Moi har definitivt skjerpet seg. Så gjenstår det å se om service og mat holder samme høye nivå når Oslo-folk med ferie og tilreisende turister fyller opp hele spisestedet.