Her spiser matnerdene sitt siste måltid

32-åringen har allerede jobbet på restauranter som Eik på Nationaltheatret og Fat Duck for kjendiskokk Heston Blumenthal i London. De siste syv årene har arbeidsplassen vært Kontrast, der hun de siste tre årene har vært kjøkkensjef.

– Ja, det er vanskelig å velge ett sted. Man har jo sine faste steder. Ostefondue på Le Benjamin kommer alltid øverst. Man trenger ikke noe mer. Tankene har også vært innom Hot Temper og deres chicken benedict.

– Da jeg var lærling for 12 år siden, første gang jeg var der, hadde de vel nesten akkurat åpnet. Da fikk jeg servert et måltid som gjorde at jeg falt pladask for mat generelt. Jeg husker det som det var i går. Det var perlehøne, der alt var smaksatt perfekt.

– Blir vel mine nærmeste venner og familie.

– Oi. Ja. Alinea i Chicago, tror jeg. Alle de andre som jeg har hatt veldig lyst å dra på, har jeg vært på. Men da vi var i Chicago, hadde de ikke ledig bord på Alinea, så vi slapp ikke inn. Men ja, den har alltid stått høyt på listen. Maten og serveringen er artig, leken og eksperimentell.

– Det måtte blitt Maaemo. Det var der vi møttes aller første gang! Stedet har derfor en spesiell plass i hjertene våre.

– På Maaemo blir denne avgjørelsen enkel, da de kun serverer en smaksmeny som viser frem det ypperste av sesongens råvarer. Det er en feiring av det norske matfatet. Spesielt måten de tilbereder sjømat som sjøkreps og kamskjell er eksepsjonell.

– Det måtte jo blitt sammen, men hvis vi skulle hatt noen andre der, ville vi nok tatt med foreldrene våre som aldri har opplevd Maaemo.

– Frantzén i Stockholm!

Ved flere anledninger har Sondre Lerche tatt med matinteressen sin og hatt pop-up på restaurant Smalhans på St. Hanshaugen. Artisten har også sin egen vin.

– Det er jo veldig ladet. Skal man smelle til eller holde det nedpå? Men min første tanke var Palace Grill.

– Jeg har bare vært der én gang før, men det var bare så utrolig gøy. Det var nesten som en fest. Selvfølgelig veldig god mat, men jeg husker nesten ingenting. Slushen føltes skjebnesvanger, på en gøy måte, da. Jeg vil gå ut med en god fest.

– Jeg ville jo bare sagt: «Gi meg det jeg trenger, det som er godt». Absolutt den slushen. Eller fått dem til å lage sine versjon av min soleklare favorittburger fra In-N-Out Burger.

– Det må bli amerikanske In-N-Out Burger. Det er litt trashy og barnslig, men jeg elsker den burgeren. Kjeden er bare i et par stater og områder i USA. Så da jeg begynte å turnére der, var jeg alltid på utkikk om det var en In-N-Out Burger i nærheten. Jeg ble helt gal etter den. Et skikkelig lyspunkt.

– Ah, jeg tror faktisk ikke det. Jeg liker burgerne enkle uten for mye dilldall og dressing. Men det er tre jeg vil trekke frem: Render Burger, Bristol Pub og Doug’s burger.

Kanskje har du sett Stian Eriksen på kjøkkenet på hippe Kafeteria August på Tullinløkka? 25-åringen var i hvert fall med på oppstart der i 2021, men byttet arbeidsplass til Madonna på Bjørvika i fjor høst. Før det har han hatt lærlingperiode på tidligere restaurant Einer.

– Jeg tror mitt siste måltid i Oslo måtte ha blitt på et dårlig gatekjøkken. Dette hadde nok blitt på den elskede Tøyen halal som jeg deler blokken min med.

– Den klassiske bestillingen er en cheeseburgertallerken med ekstra grillkrydder og dressing og en Fanta exotic. Det tar meg rett hjem til Drammen, de dagene da gutta spleiset på en kebab og delte en burger på 5.

– Gangene de faktisk klarer å ha på ekstra dressing og grillkrydder, står tiden stille.

– Den personen jeg ville delt mitt siste måltid med, måtte blitt en jente som heter Tirill, min kjæreste, samboer og bestevenn.

– Jeg tror den restauranten jeg er mest inspirert av i verden om dagen, er et sted i London som heter Ikoyi. Maten de lager, er et friskt pust og nyskapende i mine øyne. Store smaker, spice og originalitet er alle ting jeg verdsetter. Så det måtte blitt der. Om det ikke skulle vært en restaurant, hadde det vært julefrokost og julemiddag hos mamma.

Hun har jobbet på steder som omakaserestauranten Lulu og nå nedlagte The Tea Room. I 2021 åpnet hun The Little Pickle nederst i Trondheimsveien. Restauranten har moderne, britisk mat og snart et eget bakeri.

– Mitt siste måltid skulle selvfølgelig vært her. Hvis jeg skulle dødd, må det jo være i min egen restaurant, men det kan jeg jo ikke si. Så det må bli Panu. Jeg elsker Panu. Det er noe med hele pakken, ikke bare maten, men hele opplevelsen. Man føler seg veldig velkommen idet man kommer inn døren. Maciek (innehaver) er bare helt magisk. Super nedpå, varm service og maten sitter som et skudd.

– Bare det jeg blir servert. Du slipper jo å tenke fordi du stoler sånn på de som jobber der. Det er så enkelt, man kan komme ned og så kan man bare konsentrere seg om å ha det hyggelig. Det er ikke noe fancy shit, det er bare kos fra du kommer inn døren til du går.

– Jeg ville tatt med datteren min. Hundre prosent!

– Mosu i Seoul! Jeg har ikke vært der, men jeg stalker dem på Instagram. Hvis jeg skulle hatt et siste måltid utenfor Norge, så må det jo bli Sør-Korea, for jeg er jo derfra. Det måtte ha vært fine dining, for det har jeg ennå ikke har opplevd i Sør-Korea.

– Jeg ville spist mitt siste måltid på Palace Grill. Flaut å innrømme som mangeårig bransjeperson, men jeg har aldri vært der, kun lyttet og siklet mens venner har fortalt om besøkene sine. Og så har jeg levert vin der noen ganger - for et intimt og tilfeldig sted.

– Jeg vil at mitt siste måltid skal være noe hedonistisk, og den oppgaven tror jeg teamet på PG hadde utført med glans. Smør, saus, kaviar, elegante viner og shots, og stedet er akkurat lite/stort nok til å romme de jeg trenger å se i min siste stund - ikke for mange, ikke for få.

– De har bare set-menu, men ville nok gått for alle mulige oppgraderinger i tillegg til en ekstra spenstig vinpakke. Regner med at dere gir meg budsjett uten grenser?

– Det ville nok ha blitt en blanding av fine folk i vennekretsen og min lille familie. Jeg tror få kan overgå latteren, gleden og de alvorlige, men gode samtalene denne gjengen kunne ha hatt.

– Hvor er det jeg skal henges på korset, a? Har jo ikke lyst til å ta en lang flytur fra restauranten til korset, det blir for intenst. For å være helt ærlig tror jeg at jeg hadde valgt Restaurant a la Bestemor i Bodø: kveitemiddag etterfulgt av verdens beste vafler og kaffe. Vinsamlingen min befinner seg i Bodø uansett, så det ville ikke manglet på noe godt i glasset.