Franske fristelser hos Coucou

Brasserie Coucou åpnet dørene for to år siden og har siden fått konkurranse fra seks spisesteder på Sommerro og andre nye restauranter i området.

Coucou betyr «hei» på fransk, men de må gjerne jobbe mer med starten på måltidet. Driver man et brasseri med østersvogn og stort utvalg champagne, hadde det vært hyggelig om man tilbød noe i starten eller fortalte om husets spesialiteter.

Spisestedet skrivet at de byr på «parisisk brasseristemning». De kan fint endre det til «hyggelig L-formet lokale med fransk musikk og store vinduer». Skal du ha skikkelig brasseristemning i Oslo, er fortsatt første etasje på Brasserie France, Brasserie Ouest eller Chez Colin i førersetet.

Menyen er spennende lesning. I tillegg til mange klassiske retter tilbyr Coucou dagens forrett, hovedrett og dessert samt marinert makrell og salat lyonnaise. Vi starter med grillet sjøkreps, tartar og løyrom.

– Artig måte å servere løyrom på. Fyller man på tertene en stund i forkant, blir de fort myke og ikke så sprø som de skal være, sier spisefølget.

Her får man utdelt poser med rømme og løyrom, man sprøyter selv mengden oppi tertene. Sprøtt, salt og syrlig supplert med en liten mengde syltet løk.

Sjøkrepsen har tomme klør, men selve halen er fast, sødmefull og saftig. Den har fått en god dose smør og urter på toppen og har en fin grillsmak.

Tartaren er også vellykket. Det grovmalte oksekjøttet, wagyu, er blandet med klassisk tilbehør og toppet med klatter av eggekrem og store mengder chips. Det gir en fin crunch til alt det myke. Blandingen har også en forsiktig duft og smak av trøffel.

Vinmenyen er imponerende lesning. Et utrolig bra utvalg og mange spennende produsenter. Vi velger en hvitvin fra det lille vinkartet og er meget fornøyd med Niepoort Vinhas Velhas Branco 2018. En frisk og fruktig vin fra Bairrada i Portugal med bra balansert syre. Herlig til sjøkreps.

Under forrige besøk her gikk ikke alt på skinner for innehaver James Maxwell-Stewart, som også står bak Cru, Hedone og Ludo.

Denne gangen sitter hovedrettene som et skudd. Kyllingen er saftig og velsmakende og bader i en lys og klassisk, fransk veloutésaus. Der svømmer også mange erter og biter av knasende grønn asparges. Det hele er toppet med en syndig god potetpuré med bøttevis av smør i.

Velger man ikke dagens treretter til 625 kroner, blir det fort dyrt hos Coucou.

Entrecôten koster 465 kroner, og da må man bestille poteter ved siden av til 65 kroner. Nå har vi ingenting å utsette på den sprø og knallgode pommes fritesen til både blåskjell og entrecôte. En raus porsjon som er godt saltet.

Blåskjellene er saftige og gode. Vi liker best skjellene som ikke er for store, og her bader de i en syrlig og kremete saus med mye hvitløk.

Entrecôten er fint stekt, medium-raw er standard her, og fint krydret. Det er også blitt en god vane på mange restauranter at kokkene kommer og heller saus over rettene. Så også her. Nå får vi en rikelig mengde bordelaisesaus, en klassisk rødvinssaus med beinmarg, mye fint stekt sopp, urtesmør og sprø og friske bønner.

Vi avslutter måltidet med oster. Oslos restauranter er heldigvis fylt opp av gode, norske oster, men av og til er det deilig å få servert klassiske, franske oster. Hos Coucou byr de på Comté, Roquefort og Brillatt-Savarin.

Vi elsker Comté, men her kunne vi godt ha fått en mer modnet variant. Aller best er Brillat-Savarin, en deilig frisk og syrlig kremete ost laget på fløte og kumelk. En moden Roquefort slår også an, spesielt sammen med fikenmarmelade.

Det er fortsatt nokså dyrt og litt smårusk i serveringsmaskineriet, men jeg synes brasseri Coucou er blitt mer stødig på kjøkkenet.