Håpløs service på Palmen

– 20 minutter uten tilbud om menyer eller vann? Kom igjen, da! Barn nummer en er irritert. Vi har fått plass inne på ærverdige Palmen restaurant på Grand hotell, men her har de problemer.

«Våre servitører står klare til å gi deg en utsøkt opplevelse», står det på hjemmesiden. Det er så langt unna sannheten man kan komme. I starten virker det som om kun den eldre karen ved inngangen jobber der. Etter hvert dukker det opp noen få andre. Er det sykdom eller problemer med å få tak i folk, kan man jo si det til gjestene, så blir de mer vennligstemte.

Etter 20 minutter kommer en servitør og heller vann i glassene. Etter en halvtime får vi bestilt et glass med bobler. Jeg har med både eldstedatteren på 23 år og moderen på 78, og de passer begge godt inn blant som gjester til Palmen. Restauranten har prøvd å fornye seg til mer ungdommelig appell, og her har de lykkes bra. Denne kvelden er vel 70 prosent av gjestene mellom 25 og 40 år.

Vi starter med tartar, ost og suppe, og her er det en klar vinner. Kastanjesuppen er skikkelig god! En nokså fyldig og kremet suppe proppet med masse bacon og syltet tyttebær. Suppen smaker litt søtlig med ørlite nøttepreg, og kombinasjonen med syrlige tyttebær og salt bacon er super.

249 kroner for dette er en god deal. De kunne hatt mer spennende brød til og flere tyttebær, men du blir mett og god.

Ørrettartaren ser lekker ut, men det burde vært mer smak i fisken. Nå smaker det mest av avokado og rømme og en søtlig tone fra svart hvitløk. Dette er også en brukbar porsjon for 249 kroner.

Den store nedturen kommer i form av en geitostkrem med rødbeter. En mikroskopisk rett til 239 kroner. Kombinasjonen er «riktig», men det er altfor lite av kremen, løken, honningglaserte valnøtter og konfitert rødbete. Det hjelper selvsagt med to skiver rugbrød servert ved siden av, men det er kjedelig å spise seg mett på brød.

Når vi snakker om brød. Det hadde vært stas om Palmen serverte brød og smør før forrettene var ankommet.

Vi får heller aldri spørsmål om vi vil ha mer vin i våre tomme glass. Servitørene løper rundt med mat de er usikker på hvem som skal ha. Det er langtfra fullt i Palmen, og en viss kontroll må man forvente at et så kjent spisestedet skal ha.

Interiøret er lekkert. Lysekronen i midten av lokalet er laget av den britiske kunstneren Cerith Wyn Evans. Vanessa Baird har laget et flott kunstverk med 36 ulike malerier på den ene veggen. Her er lune og flotte farger og et fint oppdelt lokale.

Noen bord ved inngangen og rett ved baren trekker ned om du vil ha fred og ro.

Etter en lengre pause ankommer hovedrettene bordet. De har med fire retter. Siden vi bare er tre, blir servitørene usikre og tar med rettene tilbake til kjøkkenet. Etter hvert får de ordning på tellingen og ankommer på nytt med tre retter.

Det mest fascinerende er forskjellen på torskerettene. Fiskestykket på den ene porsjonen av halvparten så stort som det andre. Kjøkkenet har også prøvd å skvise det utover, slik at det skal se ut som mer enn det er. Pinlig!

Det mangler salt på fisken, men ellers flaker det store fiskestykket seg fint. De kunne vært rausere med baconet, men sandefjordsausen er god på smak. Fire gigantiske poteter hjelper godt til på porsjonen med den lille fiskebiten, og ertepureen er søtlig og smakfull.

Vandringen rundt med maten har gjort reinsdyret nokså kaldt, men smaken er nydelig. Ved siden av suppen er dette kveldens beste rett, men 579 kroner? Det er stivt, selv om det er en dyr råvare. Kjøttet er mørt og deilig på smak og godt krydret.

Potetpureen er saftig og rik på smak. Det passet godt med stekte biter rosenkål og solbærgelé vi gjerne skulle hatt mer av. Timiansausen er passe salt og glir pent sammen med Rudolf.

Det går 15 minutter fra vi spør om regningen til den ankommer bordet. Før det har vi spist et skuffende ostefat til 245 kroner. Blåmuggosten og brien er iskald og harde, mens ellers gode Holtefjell kommer i form av en tørr skorpe de har hatt plast over i kjøleskapet.

Gøy at unge folk har begynt å innta de ærverdige hotellene i større grad, men det har ikke ført til noen bedring på kjøkkenet på Palmen. Tvert imot. Skjerpings!