På Zarathustra Meyhane får du perfekt kosemat

Melkeprotein, soya, havre, glutenallergi. Nevøen min har ikke funnet seg verdens enkleste kjæreste i matveien, men vi har fått napp hos Zarathustra Meyhane nederst på Grünerløkka.

Det kommer mange spørsmål fra dere lesere om hvor allergikere kan spise middag i Oslo, og mezerestauranter er tydeligvis en løsning.

Utvalget av spisesteder som serverer meze i Oslo er ikke spesielt bra. Ben Reddik er lagt ned, Feniqia har eksistert i et par år i Bjørvika, Albertine er en stayer på St. Hanshaugen, mens Habibi skal flytte til nye lokaler i Møllergata i februar.

Zarathustra Meyhane åpnet dørene for to og et halvt år siden med Trattoria Popolare og trikken som nærmeste nabo. Navnet stammer fra oldtidens Persia. Her ønsker man å kombinere lokale råvarer med teknikker og krydder fra Midtøsten.

Menyen er mer innholdsrik enn hos de fleste konkurrentene. Du kan plukke enkeltretter eller velge stor eller liten meny.

Vinutvalget er også gøy lesning. Meyhane betyr vinhus, så her kan du velge viner fra blant annet Tyrkia, Syria, Libanon og Bulgaria. Vi kjører på med en syrlig og aromatisk 900 Fume Blanc 2019 fra Tyrkia, pent ganget med 2,5 av prisen på Vinmonopolet.

Vi har kjørt på med «Full pakke» til 745 kroner. Noe av det beste med meze er at man får maten så fort.

Serveringen er delt opp i flere omganger, og første runde byr på tykke og smakfulle dipper. Hummusen er nydelig på smak med kikerter, bladpersille og god olivenolje på toppen, men det er baba ganoush som er stjernen. Det er den beste auberginedippen jeg har spist i Oslo. Fin røyksmak, masse hvitløk og pen nøttesmak fra sesamfrøblandingen tahini.

Minneverdig er også den vakre rødbetdippen laget med valnøtter og yoghurt. Dyp og sødmefull. Servitøren har satt to fat på bordet med vanlig og glutenfritt brød, perfekt til å dyppe i de ulike skålene.

De syltede grønnsakene er litt kjedelige. Det er godt med fetaost og smakfulle, grønne oliven, mens bakt paprika og fetaost er godkjent. Vi liker godt frisk labneh, hjemmelaget tykk yoghurt, med knasende sprø grønnsaker. Allerede nå begynner vi å bli mette.

Zarathustra Meyhane er en lys og innbydende restaurant. Bordene står tett. Kjøkkenet er i midten av det L-formede lokalet, og servicen tett på hele veien.

Det er slutt på den tyrkiske vinen, men nydelige syriske dråper kommer i form av Bargylus Blanc 2016, sitrusrik hvitvin laget på chardonnay og sauvignon blanc. En smak av urter og stikkelsbær blander seg pent med deler av neste servering.

– Dette må vel være den perfekte kosematen på restaurant?

Nevøen og kjæresten ser utover det stappfulle bordet med kveldens andre servering. Til forskjell fra mange tapasrestauranter, er det smart av Zarathustra å dele opp menyen i flere deler. Det gjør at man ikke blir så fort mett og at måltidet varer mye lengre.

Runde to er også bra, men litt småkjedelig. Blåskjellene bader i en kraftig tomatsaus, mens grillede, sprø biter av blomkål topper en anonym yoghurt med hvitløk.

Det krever litt jobb å få kjøttet av kyllingvingene, og smaken er heller ikke minneverdige. Den «hotte» sausen er ikke så hot, og vingene kunne vært saftigere.

Høydepunktet er en sødmerik sellerirotpuré med masse godt stekt sopp, sesamfrø og frisk koriander. En mettende og nydelig rett der soppen skinner. Altfor mange kokker steker soppen for lite, men her er det spot on!

Kjærestepar og små vennegjenger dominerer den fulle restauranter, og vi er på vei til å spørre om regningen. Men, nei da! Den får vi ikke. Vi er jo ikke ferdige ennå.

Nå kommer grillet entrecôte med grønnsaker og saftig, tyrkisk brød. Nå snakker vi!

Det møre kjøttet har en nydelig grillsmak, og brødet blir stappet med kjøtt, grillet løk, tomater, en deilig urtedressing og masse tzatziki. Her er også et lett sting fra harissa. Snakk om avslutning.

Men nei, det er fortsatt ikke slutt. Dessert! Det får vi også. Kokos- og yoghurtsorbet med lemmoncurd, tahinucrumble og kirsebærkompott. Passe søtt og er verdig punktum på en vellykket kveld. Zarathustra holder stort sett nivået oppe.