En helt spesiell pusteteknikk brer om seg

En helt spesiell pusteteknikk brer om seg

– Jeg hadde opplevelser jeg ikke har vært i nærheten av tidligere. Det var ganske vilt, sier Ole Henrik Dyrseth (31). Han har nettopp prøvd «rebirthing breathwork».

Noen deltagere ligger under et teppe og rister. Andre merker hvordan hendene spenner seg og minner om klørne til en Tyrannosaurus rex. Lyden av intens pusting blandes med gråt, latter og fløyteinstrumenter.
I lokalet Hos Arne på Grünerløkka pustes det for øyeblikket på en helt spesiell måte.
Idet den to timer lange seansen tar slutt, lurer en av deltagerne på hva som akkurat skjedde. Ole Henrik Dyrseth (31) forteller at han ikke har vært i nærheten av en lignende opplevelse før.
– Det var ganske vilt, egentlig. Jeg sonet så langt ut.

«Vi må ville det»

Vi spoler tiden noen timer tilbake. Pustefasilitator Axel Haugland ankommer lokalet med en bil full av instrumenter.
Dette er alternative greier, tenker du sikkert nå.
Men alderen, utseende og klærne til menneskene som begynner å ta plass i rommet, avslører at dette er noe mange ulike folk er nysgjerrige på. Og i motsetning til ellers i yoga- og meditasjonsklasser er det en overvekt av menn.
Haugland har lagt frem matter, men må finne frem flere for å få plass til alle. Noen tester breathwork, som pusteteknikken heter, for første gang. Andre har vært på hans populære workshop Aandedrag flere ganger.
Haugland er heller ikke den eneste i Oslo som tilbyr slike workshops. Du finner lignende arrangementer på Joy yoga, Studio Ma og Puro Yoga.
De neste timene skal deltagerne ligge stille under et teppe mens de puster med diafragma, en muskel som skiller brysthulen og bukhulen. Den er direkte koblet til sentralnervesystemet og påvirker derfor store deler av kroppen.
Teknikken kalles rebirthing breathwork og ble utarbeidet av Leonard Orr på 1960-tallet. Deltagerne skal fylle opp hele brystkassen med oksygen før de slipper luften ut igjen med et passivt utpust, uten å stoppe. Denne sirkulære måten å puste på, gjøres med åpen munn.
Alt dette forklarer Haugland til deltagerne, som nå får beskjed om å legge seg ned og finne en komfortabel stilling.
– Målet er å komme i kontakt med en dypere del av deg selv, din intuisjon og kreativitet. Men vi må ville det, for det er slitsomt å puste på denne måten, sier Haugland.

Borte og til stede

Lyset slukkes. Nå skal det jaktes på øyeblikkets kraft, som Haugland kaller det.
– Det er tyngst å komme i gang, litt som å dra på joggetur. De første minuttene kan være seige, sier han.

Et terapeutisk verktøy

Ifølge Haugland er alle disse reaksjonene helt normale. Hva som «kommer opp» under pustearbeidet, varierer fra gang til gang og fra person til person.
I de få studiene som er gjort på effekten av denne formen for pustearbeid, forteller deltagerne om sterke spirituelle opplevelser, økt grad av selvbevissthet og bedring av PTSD-symptomer.
Noen forskere mener pusteteknikken kan fungere som et alternativ til bruk av psykedeliske stoffer i behandling av psykiske lidelser. Pustearbeidet skaper nemlig en annen bevissthetstilstand, som igjen kan påvirke nervecellenes evne til å sende signaler. Det skjer trolig som resultat av et overskudd av oksygen i blodet, det er med på å endre kjemien i hjernen.
Ifølge en fersk oversiktsstudie er det indikasjoner på at breathwork kan ha positiv effekt på angst, depresjon og traumerelaterte lidelser. Men mer forskning trengs for å si noe sikkert.
Noen personer bør avstå fra denne typen pustearbeid. Forskningen peker på at:
  • Breathwork i noen tilfeller kan utløse anfall eller forverre symptomene til mennesker med epilepsi, panikk- eller psykoselidelse.
  • Personer med hjerte- og karsykdommer må være forsiktige.
  • Den kroppslige forandringen som skjer under pustearbeid, passer heller ikke for gravide eller nyopererte.
  • De som praktiserer breathwork, bør alltid gjøre det i et trygt miljø med instruktør til stede. Dette for å unngå skader dersom man for eksempel skulle besvime.

Følelser, følelser, følelser

Som 17-åring knuste Haugland ryggen og føttene i en stygg fallulykke. I årene som fulgte, gikk han til fysioterapi som hjalp. Men smertene slapp først helt taket etter et helgeseminar med puste-guruen Dan Brulé, forteller han.
– Og den emosjonelle reisen jeg har hatt med breathwork, kunne jeg skrevet en bok om, sier han.
De siste årene er det blitt økt bevissthet knyttet til at både psykiske og fysiske traumer setter seg i kroppen. Selv hverdagslige hendelser kan utløse slike responser. Haugland mener at breathwork er et terapeutisk verktøy, et supplement til annen terapi, som kan hjelpe folk med å komme seg slike traumer.
Flere tusen mennesker har vært på Hauglands pusteworkshop de to siste årene. Det flest deltagere sier, er at breathwork har hjulpet dem å få kontakt med egne følelser. Følelser de ellers ikke har tid til å kjenne på.
– Du trenger ikke tro på gud for å få en åndelig pusteopplevelse, mener han.
Haugland tror det er grunnen til at så mange kommer tilbake, igjen og igjen: Du trenger ikke dra ti dager opp i fjellet alene for å «finne deg selv».
– Det tar veldig kort tid før man kjenner effekten. Mange sier at det er litt som å være på byen og nå et slags «peak moment», der man kjenner at man lever.
– Hvorfor tror du at så mange menn kommer?
– Fordi menn har en tendens til å like ting som er aktivt og intenst. Og i dette rommet er det tillatt med alle følelser. Sånn er det ikke alltid for menn.
– Hvordan ivaretar du dem som kjenner på sterke følelser eller ubehag i etterkant?
– Alle deltagerne får beskjed om at de kan ta kontakt med meg, og det er det noen som gjør. Pluss at jeg bruker 30–45 minutter på å forklare hva som skal skje. Min opplevelse er at de fleste klarer å bære seg selv, og de kommer tilbake.
Se Ole Henrik og Johannes dele sine opplevelser:
Gå til Vink-forsiden

Følg Vink på sosiale medier